Forestillinger
av Morten Borgersen (forfatter).
Vigmostad & Bjørke 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
En roman om en ung skuespiller som ser tilbake på livet sitt.
Henrik er syk og har reist til huset sitt på landet, huset etter bestefaren. Han går gjennom gamle minner: papirer, brev, fotografier og utklipp fra et kort, men intenst liv. Han kaster og brenner alt som i en slags renselsesakt. Slik får han kontakt med sin egen historie igjen
sin seksuelle oppvåkning og rastløshet, møte med teatret og arbeidet der.
To store kjærligheter finnes: Maria og Serge. Og en god del andre. Kanskje for mange? Homsepest, homokreft. Det er det de kaller det. Det er 1980-årene i Norge.
Hvem er egentlig Henrik, når han kikker bak alle maskene sine? Når han setter seg foran speilet og lar rollen oppløse seg? Fortellingen fokuserer på de forestillinger om identitet vi har, og de roller vi velger å spille i våre egne liv.
Bokdetaljer
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788241910210
EAN 9788241910210
Omtalt tid 1980-1989
Omtalt sted Norge
Språk Norsk bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 1 1 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Stein Kippersund siterer Forestillinger av Morten Borgersen (side 20)
14:55, 20. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Tenk å treffe en ordentlig skuespiller.
De få gangene det kom teater til hjembyen, hadde han sneket seg av gårde. Stått utenfor når forestillingen var ferdig, for å få autografer, selv om han ikke visste hvem de var. Få være i nærheten av dem. Vaktmesteren, en venn av faren, hadde fått øye på ham en kveld og spurt om han ikke ville inn. Han kunne sitte på balkong, hvor det sjelden satt noen.
Når vi døde vågner av Ibsen ble spilt på den lille scenen i det gamle teatret i hjembyen. På turné fra teatret i Bergen. Etterpå hadde han stått utenfor sceneinngangen. En høy skjev steintrapp opp til en brun, stygg dør. Det var virkelig baksiden og hadde ingenting å gjøre med det som utspilte seg i scenelyset.
Sceneinnganger er fascinerende, synes han fremdeles. Særlig før de blir pusset opp for å bli like fine som hovedinngangen. Når de fremdeles er unnselige og nesten ikke til å oppdage. En hemmelig vei inn til eventyret. I en mørk bakgård med søppelkasser og branntrapper. Kun for de innvidde.
Han som spilte den mannlige hovedrollen, hadde kommet sist ut.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Kulturfondbøker - Norsk skjønnlitteratur 2014
Andre utgaver
-
1.
