HUMAN KRIGFØRING ER EN ABSURDITET

Alle regjeringer påstår at de er bekymret for freden
og arbeider for å hindre og avverge krig.
Likevel setter de bare fram forslag som går ut på å
begrense krigen, gjøre en allerede utbrutt krig
mer "human".

Krigens voldsanvendelse og grusomhet skal ikke
gjennomføres i "umenneskelige" men i "menneskelige"
former.
Disse begreper røper en merkelig oppfatning:
"human krig" og "menneskelige grusomheter"..

således har FN i lange tider behandlet forslag om
delvis reduksjon av hærstyrkene, begrensning av
opprustningene, forbud mot kjemisk og bakteriologisk
krigføring og forbud mot bruk av atombomben.

Etter mange års forhandlinger må vi konstatere at det
på begge sider foregår en kraftig opprustning.
Partene er ikke kommet et skritt nærmere hverandre.
Hat, bitterhet og utilhyllet fiendskap hersker.

Det kan slås fast at alle disse forslag faktisk ikke
tar sikte på å forebygge krig eller gjøre den umulig.
Tvert imot, de bekrefter direkte og utvetydig krigens
rettmessighet og lovlighet.

Ingen av de foreslåtte rådgjerder gir noen faktisk
løsning på problemet krig, de er uvirksomme.

På spørsmålet: "Har en delvis forminskning av hærene
eller begrensning av rustningene overhodet hatt noen
praktisk betydning?" må svaret logisk bli et klart nei.

/

Hva kan gi grunn til å tro at en angriper som i krigen
ser sin eneste sjanse i å bruke atombomben, heller vil
overgi seg, med fare for å bli dømt som krigsforbryter -
enn å gripe til atombomben?

Hvem vil si til et angrepet land: finn deg heller i å
bli beseiret og okkupert av en brutal makt, enn å bruke
atombomben i selvforsvar mot en ondsinnet angriper?

/ ingen reduksjon av hærstyrker, våpen og krigsmateriell
kan avverge faren for krig eller gjøre en krig umulig.
Heller ikke noe forbud mot bruk av atombomben, så lenge
krigen som sådan ikke er forbudt..

et forbud mot atombomben blir en bekreftelse på at krig
er lovlig. En merkelig moral: tillatt å føre krig, men
ikke å bruke atombomben.

Når så krigen er brutt ut, forbindelsen avbrutt mellom
partene og kamp blir ført på liv og død, hvem eller hva
kan da gi de krigførende sikkerhet for at motparten ikke
forbereder et atombombeangrep?
Kanskje en internasjonal overenskomst?

Historien de siste 50 år kjenner atskillige graverende
brudd på mellomfolkelige avtaler.
Ikke en eneste krigførende makt vil holde seg til en
traktat som kunne gjøre seieren umulig.

/ /

..alle regjeringene gir seg ut for å være demokrater og
forkjempere for freden.. skjeller ut regjeringene i den
andre blokken for imperialister og krigshissere ...
de vet at deres eget folk, såvel som folket i andre stater
og blokker, av hele sitt hjerte lengter etter ro og fred,
avskyr krigen og frykter alle dens uunngåelige grusomheter,
myrderier, ødeleggelser og herjinger. De forakter og
hater opphavsmennene til krigen - disse forbrytere mot
menneskeheten.

/

(bokmerke)

emnerelatert