Pleiemoren legger hånden på skulderen hennes. Det er det ikke ofte hun gjør , og Hilda prøver å bli høyere , slik at hun skal komme enda nærmere denne hånden .

Som liten lærte hun å be, men Herren ga henne ikke ly mot kulda siist hun ba om det. Jorda ga henne det , og lutende steiner hun kunne krype innunder , og sjøen gir henne mat , alt Herren nektet henne , får hun her i skogen , derfor er det steinene og trærne hun vender seg til , den susende vinden og den klukkende bekken, hvorfor skulle hun vende seg til noe annet. .?

Kunnskapens tre , hvor stort var det, tro, var det større enn rogna på tunet , og større enn den største bjørka ved jordet, ja større enn den størsta grana , grana til Laurits.? Det var kanskje det største treet i hele verden , det måtte det jo være , for å romme all den kunnskapen som fantes.