Levy har skrevet denne boka i et veldig lett tilgjengelig språk og uten å la seg tynge av alt for mye dybde generelt. Dette blir noe av problemet hennes, føler jeg. Tematisk er den interessant – hun argumenterer for at det har skjedd et skifte i feminismen, at kvinner nå på mange måter ser ut til å se på seg selv som frigjort ved å gjøre ting den gjennomsnittlige tidligere feministen mente var selve problemet: det å delta i det hun kaller «raunch culture», mer spesifikt ved å for eksempel ønske å bli pornostjerner, delta på girls gone wild, gå på strippeklubber og strebe etter å være «en av gutta» – dvs noe annet enn en kvinne, og å også se på andre kvinner som ikke prøver å være en av gutta som noe mindre bra enn en selv.

Tematisk interessant i utgangspunktet, men boka er preget veldig av anekdoter og synsing fra forfatterens side. Hun trekker tidvis konklusjoner jeg ikke opplever hun har grunnlag for, fordi det passer godt til synet hennes. Det er åpenbart at hun hadde et syn på saken før hun begynte å skrive boka, og hun utfordrer heller ikke synet sitt gjennom boka. Den hadde vært mer interessant om hun hadde gitt folk som er uenig med henne mer spillerom. Fra et vitenskapelig standpunkt er den heller ikke noe å skryte av da den bruker veldig lite forskning og veldig mye anekdoter (intervjuer med enkeltpersoner) og forfatterens kommentarer til disse.

Boka funker greit, men ikke til noe annet enn en overfladisk innføring i tanken om at vi har nådd en æra der en betydelig andel kvinner har blitt «mannssjåvinister».

Denne teksten ble først publisert i et samleinnlegg på bloggen min.