"Det er en viss tilfredsstillelse ved å sitte som fange i Tower of London. Det plasserer liksom en mann i selskap med de store, selv om det er aldri så ufortjent. Mon forbryterne i Dartmoor-fengselet føler det på samme måte? Sannsynligvis gjør de det. Når alt kommer til alt, betyr en dom på tyve år at man har nådd toppen av sin karriére." Jaget vilt, s. 5

Claudio Howard-Wolfersan er ren og pen på fingrene, har dametekke og forfinet smak og måte å føre seg frem på som bare kan komme fra et privilegert liv. Men hverken hans dannede stil eller standen han tilhører kan få ham ut av klemmen han nå befinner seg i; Claudio sitter nemlig i Tower of London, anklaget for høyforræderi mot Storbritannia, fordi myndighetene tror at han er en overbevist kommunist, en trent spion og en farlig infiltratør som sto på nippet til å stjele atomhemmeligheter.

Det beskyttede livet han har levd, godt krydret med hovmod, gjør Claudio blind for alvoret i anklagene staten stabler opp mot ham. I stedet for å ta inn over seg de seriøse beskyldningene, står han fast på at de er et resultat av den paranoide atmosfæren i landet, der den røde fare, forestilt eller reell, ses overalt. Og det er bare et spørsmål om tid, tror han, før alle andre ser hvor latterlige anklagene er.

Les resten av anmeldelsen her: "Jaget vilt": Anmeldelse

skriv lenkebeskrivelse her