Bidoun reiser fra Marokko til Napoli for å skrive et portrett av byen. I Fattigherbergets mørke sitter den gamle konen og forteller sine fantastiske historier, som blir Napolis historie."Dette er historien om en mann som har hatt mye motgang." Slik begynner Bidoun sin fortelling. En forlokkende kvinne får ham til å forlate Marokko og dra til Napoli for å skrive et portrett av byen. Så ber hun ham oppsøke Fattigherberget. Kvinnen møter han ikke, men etter mystiske omveier finner han omsider Herberget, og ser et for lengst forlatt, enormt hus, med gjenspikrede dører og knuste vinduer. Gåtefulle beskjeder bringer ham inn i en fordreid verden av forhutlede menneskeskjebner, der ingen riktig vet hvem som er hvem, og alle har fantastiske historier å fortelle. Mest henter han hos den gamle konen, som ser ut som om hun har vært der til alle tider. Gamlemor var vakker og rik en gang, og beretningen om hvordan hun endte i Fattighusets fuktige mørke omfatter alle avskygninger av lidenskap, skjønnhet og svik. Hennes livsberetning rommer på alle vis Napolis historier. Bidoun blir ikke ferdig med sitt portrett på de få ukene han hadde gitt seg selv. Som en Ulysses flakker han omkring fra eventyr til eventyr. Og han skriver og skriver. "With the support of the Culture 2000 programme of the European Union."