Jeg er helt for mer mangfold i litteraturen. Det faktum at «alle» hovedpersonene i de populære YA-bøkene er vakre, slanke hvite jenter er noe jeg ser på med skepsis. Jeg hadde for en tid tilbake et innlegg på bloggen min som egentlig kun bestod av omslag, der påstanden min bekreftes i stor stil. Jeg gjorde heller ikke noe poeng av å finne «riktig» type person – poenget med posten var vann-trenden. Tendensen ble tydelig helt av seg selv. Jeg følger dessuten #WeNeedDiverseBooks-trenden med interesse (og sorg, noen av innleggene er svært triste). Poenget er: jeg blir automatisk litt glad inni meg når forfattere og forlag tenker utenfor boksen, slik det kan se ut som de har gjort med denne antologien.

På forlagets hjemmeside kan vi lese følgende om hva som ligger bak arbeidet deres:

It’s the mission of Crossed Genres Publications to give a voice to
people often ignored or marginalized in SFF, which has led us to
publish titles focused on older women, overweight women, immigration,
skilled laborers, QUILTBAG families, and people marginalized
throughout history.

Det er akkurat sånne type tanker som bør bli tydeligere i bokbransjen, spør du meg. Bare så synd at samlingen for det første ikke er spesielt sterk hva det rent litterære gjelder, og for det andre at den med flere av novellene ser ut til å forsterke stereotyper og klisjéer man skulle tro det var ønskelig å ta et oppgjør med…

Så… Hva finnes egentlig i samlingen? 14 forskjellige noveller på alt fra omkring 5 til 15 sider. Både mannlige og kvinnlige forfattere har bidratt, noen av dem har andre (dog ikke veldig store) utgivelser på samvittigheten, andre ser ut til å være helt ferske. Sjangermessig er det fantasy og science fiction. Fellestrekket i alle sammen er at hovedpersonen er en overvektig kvinne eller jente. Når man leser litt om forlaget, kan man jo fort få inntrykk av at de har en ambisjon om å gi et inntrykk av marginaliserte grupper som ikke baseres på stereotypiske trekk, og når man leser introduksjonen til bokas vaskeseddel, er det ikke helt unaturlig å forvente at dette her vil være en bok der leseren kan lese om overvektige jenter og damer i et positivt lys – eller snarere i et lys der de ikke ble definert ut fra vekta. En slags motvekt til alle bøkene der de blir brukt som «comic relief or the unattractive single BFF.»

Og hva får jeg? En samling der det virker som om flesteparten av fortellingene gir en mer eller mindre tydelig deprimerende ettersmak i munnen (hjernen?). Fortellinger om jenter som hater vekta si, og som defineres ut fra nøyaktig den. I en av de tidlige novellene møter vi for eksempel en ung dame som må legge på seg i forbindelse med en jobb hun må gjøre. Hun er altså vanligvis slank. Hele novellen, som egentlig burde ha fokusert på jobben hennes, handler om hvor mye hun hater seg selv. Dette til tross for at 1) det er ingenting som tilsier at dette skal være permanent, og 2) hun har folk rundt seg som ser og liker henne for den hun er. Løsningen på alle følelsene hennes er ikke, som man kanskje skulle tro utifra antologiens kontekst, å lære å elske seg selv på grunn av noe annet enn fysisk utseende. Nei, løsningen er å bli tynn.

Flere av novellene var rimelig intetsigende og gav meg ingenting. Jeg ser for eksempel ikke helt poenget med Marilee and the S.O.B. og Cartography, and the Death of Shoes. En annen av fortellingene, Survivor, starter knallsterkt med en overvektig jente som kræsjlander på en planet der hun kommer til å dø om hun ikke når et visst sted innen en viss tid. Håpløsheten hun føler er troverdig, men så ødelegger forfatteren det hele med slutten. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor forfatteren velger å avslutte den sånn. En av de mer bisarre (og nesten litt støtende?) opplevelsene, var nok The Right Stuffed, novellen om de to unge damene som trenes opp til å bli spesialsoldater for å infiltrere en virtuell virkelighet, fordi det de er på jakt etter tar form som mat. Oppdraget passer selvsagt ikke for de vanlige soldatene (selv ikke virtuell mat er mulig i slike mengder!), så løsningen er selvsagt å ansette feite damer. De spiser jo hva som helst, eller? I en av situasjonene spiser den ene kake mens den andre spiser den slangen som prøvde å angripe dem. Hæ…?!

Tematisk opplevde jeg at den innledende novellen, La Gorda and the City of Silver, stikker seg ut positivt. Her har vi ei ung dame som nekter å la seg stoppe, verken på grunn av vekta eller kjønnet sitt. Hun følger ambisjonene sine, hun bruker overvekten til noe positivt, og hun er generelt et bra menneske. Ellers likte jeg også Tanwystl the Unwanted, til tross for at den er ganske banal. How Do You Want To Die er også i og for seg god, men jeg kan ikke fatte hvordan hovedpersonen egentlig kan omtales som feit. Hun er en sverdsvingende, sterk karakter som åpenbart er ganske så fysisk aktiv. Har forfatteren her blandet sammen «feit» med stor? Jeg så nemlig mer for meg noe sånt som dette. En personlig favoritt var nok den som tar for seg en kvinne med fødselsdepresjon, nemlig Davy.

Når det gjelder det språklige og fortellertekniske, var virkelig ikke dette her noe å rope hurra for. Det er tydelig at det ikke er de mest erfarne forfatterne som har bidratt her, ei heller de flinkeste redaktørene. Igjen vil jeg vel trekke frem Davy som den jeg synes kom gjennom det på best mulig måte, men Cartography, and the Death of Shoes skal også trekkes frem for at forfatteren har valgt å fortelle i andreperson. Forøvrig noe jeg ikke ble komfortabel med i denne novellen… Boka i seg selv gir inntrykk av å være lavbudsjett, med en litt for høy og tynn størrelse, og svært små marger på sidene. Men omslaget er kjempefint! Det fanget blikket mitt med en gang. Jeg digger det. Synd innholdet ikke holder mål. Sorry, Crossed Genres Publications, men her føles det som at dere gikk i diametralt motsatt retning enn den dere tok sikte på.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.