skriv lenkebeskrivelse her

Falskt vitne er min sjette bok av Karin Slaughter, og det er definitivt ikke min siste.
Bøker med trøkk i

I 2017 begynte jeg å utforske hennes forfatterskap etter å ha vært nysgjerrig på hennes navn en stund, og den første boka jeg leste av henne var Pretty Girls. Det ga mersmak. Det er ikke alle som liker å lese om vold i bøker og traumatiske ting, men jeg synes at det på en måte hører med i thrillere. Det er en del vold i Falskt vitne også, men ikke så mye som i de andre bøkene jeg har lest av henne. Som i mange andre bøker, skriver hun om hjembyen Atlanta og liker at fortellerstemmen hennes føles ekte.

I Falskt vitne møter man søstre med et helt spesielt bånd. De stiller alltid opp for hverandre og rydder opp i hverandres rot. Det er vel heller Leigh som rydder opp etter Callies rot. De er også veldig forskjellige. Leigh, som egentlig heter Harleigh, er sterk, snartenkt og har livet på stell, bortsett fra at hun er midt i en skilsmisseprosess. Hun er også forsvarsdadvokat. Callie lider av kroppslige smerter og har vært narkoman i mange år. Det kan gå år før de kommer i kontakt med hverandre igjen.

Leigh føler livet er over da hun møter sin nye klient. Noe skjedde da Callie var barnevakt og Leigh kom til unnsetning for mer enn tjue år siden, og de har holdt tett om det siden. Men det virker som den nye klienten hennes vet nøyaktig hva som skjedde, og han leker med henne ved å sette henne på prøve. Hvor lenge kan hun og søsteren Callie holde hemmeligheten skjult og får de vite hvordan han vet om hendelsen?

Sterk persongalleri
I forhold til de andre bøkene jeg har lest av Slaughter, har Falskt vitne kanskje mindre tempo, og er heller en karakdrevet thriller fremfor en thriller med mye action. Det gjorde ikke noe da karakterene i seg selv hadde mye personlighet og som var veldig interessante å bli kjent med, også de man ikke likte så godt. Grunnen til mindre tempo i denne boka, tror jeg er av at Slaughter blir litt for opphengt i pandemien. Skjønner at hun vil skrive realistisk, men når hun skriver hvem som har på seg munnbind og ikke, om den er helt på eller henger på det ene øret, og bruk av antibac på nesten hver tredje eller fjerde side, faller man da litt ut av konseptet. Blir ikke stresset av å lese om covid-19, men det ble noe drepende og masete. Heldigvis ble det mindre om det i de siste sidene og det ble bedre flyt i handlingen. Man skjønner at handlingen er midt i en pandemi, men det hadde holdt med at hun nevnte det i begynnelsen.

Men hun skal ha pluss for at hun skriver like realistisk som hun alltid har gjort, og det er lett å leve seg inn i handlingen. De første seksit sidene er noe seige å komme seg gjennom, men etter det går lesingen lett som en lek. Er nysgjerrig på hva hun finner på i neste bok!

Slaughter skriver både frittstende thriller og serier. Falskt vitne er en av hennes frittstående thrillere.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra HarperCollins, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg tror ikke jeg har grått så mye av en Karin Slaughter bok som i slutten av denne boken! Når det er sagt, så må jeg trekke litt ned for at den starter veldig sakte og historien er som å gå igjennom sirup inntil du kommer forbi 300 sider. Jeg er glad for en liten pause fra Will Trent serien, men synes det ikke er veldig spennende med advokat drama/spenning. Det er selvfølgelig en personlig preferanse og andre lesere kan finne denne boken fantastisk om de liker den slags. Det som er annerledes med denne boken (og som forfatteren innrømmer selv i slutten av boken) er at denne boken er ikke tidløs, slik som alle de andre er; denne boken har skyggene av korona epidemien jagende etter seg. Det er en fin måte å bearbeide kriser på, men det finnes så mange serier, filmer, bøker osv. med tema pandemi og epidemi at nå gir det meg avsmak. Det er ikke så hyggelig når det rammer oss selv. Mulig det også er timingen; at hvis jeg hadde lest denne boken om noen år så hadde jeg satt mer pris på den. Uansett så er boken bra, bare litt treig i starten.