KISS er som kjent musikkhistoriens mest underholdende såpeopera. Inntil de fire originalmedlemmene ligger godt begravd i Kiss-likkistene sine kan vi garantert fryde oss over stadig nye injurierende påstander og grove utskjellinger. Som gammel blodfan av bandet har jeg selvsagt lest det meste av bøker om både gruppe og medlemmer. I april kom Paul Stanleys selvbiografi ut, og dermed har alle de fire originalmedlemmene av KISS gitt sine versjoner av hva som egentlig foregikk i rockesirkuset.

Peter Criss, Ace Frehley, Gene Simmons og Paul Stanley har, mildt sagt, ulike oppfatninger om svært mye når det gjelder bandets historie. De fire biografiene speiler imidlertid de fire personlighetene på en god måte: Simmons er bare opptatt av seg selv, Criss er mest opptatt av å klage, Frehley husker ikke så mye og Stanley er pompøs. Når det er sagt er Stanleys bok den beste av de fire. Selv om den ikke kommer med de helt store nye avsløringene er den velskrevet og morsom, og bør være interessant for langt flere enn oss hardbarkede KISS-fans.

Jeg har skrevet mer om Stanleys bok og samlet alle de drøyeste fornærmelsene mellom de ulike medlemme i bloggposten "Drittslenging i Dynastiet."