Et menneskesyn basert på den frie viljen og farvel til Freud.

Sartre gir en optimistisk innføring i eksistensialismen slik den framsto i Frankrike på 1940-tallet og seinere. Sartre bygger på et menneskesyn som vektlegger menneskets frie vilje. Han avviser dermed determinismen og at skjebnen er bestemt i stjernene. Filosofene han bygger på er Descartes, Kant og Heidegger. Dette er et nyttig grunnlag for å forstå verdisynet som ligger til grunn for romanene både til Camus og Sartre selv.

Et større problem melder seg når Sartre vil anvende eksistensialismen på et praktisk område som psykoanalysen. Her hevder han at eksistensialistisk psykoanalyse skiller seg fra den eksperimentelle (freudianske?) ved å utelukke underbevisstheten som et fenomen verdt å studere. De færreste av dagens psykoterapeuter vil vel støtte ham her.