En kohort britiske soldater, med økenavnet Essex Dogs, lander på stranden i Normandie en gang på 1300-tallet. Kong Edward III vil ha krig må vite, noe som gir gode jobber med lovnad om betaling for de som overlever.

De ti gode vennene (?) får en grei start, spesielt siden motstanden ikke er like innbitt som skildret 600 år senere. En og annen stein i hodet må en likevel regne med.

Så spisser det seg til. Først og fremst for den franske lokalbefolkning, som må se sin egen hær lete etter egnede slagmarker, desverre ikke i området mellom dem og de britiske styrkene.

Så blir det krig til slutt, men historien som beskrives av Dan Jones vitner om større grad av menneskelig svikt enn hva andre internett-kilder kan fortelle om. Og fint er det, for hva hadde vært morsomt om alt gikk som det skulle?

Hvor Dan Jones er på troverdighets-skalaen som historiker er ikke lett å si, men det er ingen drager med i denne historien, så det gir en liten pekepinn. Når det er sagt observerer jeg at ikke alle er sikre på om han er bedre eller værre enn Conn Igulden.

Det er forøvrig greit med et lite avbrekk fra Fantasy-sjangeren, slik at en får oppleve den delen av den mørke middelalder som ikke styres av pengegriske magikere.

Denne trilogien om Essex Dogs kan jeg forsåvidt gjerne følge med på videre. Jeg gir denne fire av seks klyper med moonshade i vinglasset.