Det ble et leseopphold på nesten 2 måneder mens jeg bedrev forpliktelser og pugget til eksamen, men så ble bok nr. 9 lest denne uka mens jeg reiste litt på tvers av landet.

Tidsperioden det blir gjort ende på, er dinosaurenes forsvinningstidspunkt fra planeten vår.

Boken følger i all hovedsak paleontologene Brandon Thackeray og Miles Jordan, som via tidsreisemaskinen Sternberger farer en ca. 67 millioner år tilbake til tidsalderen mesozoikum, for å finne ut årsaken bak utryddelsen av dinosaurene.

Det hele sees fra Brandons ståsted og føres opp i en slags dagbokform, en dagbok som senere havner tilbake i fremtiden igjen og utgjør diverse digresjoner i fortellingen.

Jeg likte den ukompliserte skrivestilen til Sawyer svært godt. Bortsett fra slekts- og artsnavnene til dinosaurene, så var det ikke mange ord som måtte slås opp for å få godt grep om historien. Sawyer valgte riktignok nokså kjente dyr i boken, som tyrannosaurus, triceratops og brachiosaurus, så det ble godt mulig å forestille seg scenene uten å gruble for mye over det visuelle. Han beskrev anatomien til dyrene og omgivelsene på en gemen måte, og boken gikk fort fra start til slutt som en lettlest lektyre.

Visstnok fantes det marsmenn på denne tiden, med et 'slektstre' som strakk seg tilbake 100vis av millioner av år. Mesteparten av boken omhandler hvordan forskningsarbeidet til karakterene møter på hindringer i form av de tilsynelatende vennligsinnede marsmennenes involvering; et stort dilemma blir det moralske spørsmålet om hvorvidt det ville være riktig å ta med marsmenn tilbake til fremtiden, siden 'vi nå vet at rasen deres kommer til å bli utryddet'.

Digresjoner inkluderer også samlivsforholdet mellom Brandon og kona, Tess, som skal/skulle/kan ha utviklet seg til et trekantdrama med Miles Jordan. Det hele avhenger av hvordan de agerer i tråd med fortiden / fremtidige valg etter ervervet kunnskap og foretatte valg deretter.

Det var litt komisk at man ikke fikk beskrevet utseendet til hovedkarakterene før nærmere 180 sider hadde passert. Plutselig hadde han ene afro, mens han andre hadde bart. Det ble litt klæsj mellom den vage forutanelsen jeg hadde sett for meg av karakterene, som da følgelig endret seg drastisk etter denne ekstrainformasjonen. Usikker på om dette var et bevisst fortellertrekk, eller om det muligens kan ha vært noen innlysende detaljer tidligere i boken som burde ha gjort meg obs på dette.

Hvert kapittel startet med et sitat fra kjente vitenskapsmenn, psykologer og forfattere, blant annet Sigmund Freud (det er alltid en god øvelse å være ærlig med seg selv) og Oscar Wilde (jeg reiser aldri uten dagboken min; det er en klar fordel å ha noe sensasjonelt å lese på toget).

Plukket opp maksimalt fem skrivefeil i denne førsteutgaven (Ace, 1994). Det er ikke pent, men det lot seg ikke påvirke den helhetlige leseopplevelsen.

Det var første gang jeg leste en bok om dinosaurer, annet enn bildebøker som ung, så jeg synes boken var trivelig, i mangel av et bedre ord. Dermed får den et ukomplisert

terningkast: 4.