Omtale fra forlaget
Hvordan skal vi forstå gleden store vinopplevelser kan gi?
Er det mulig å tenke som en vinmark?
Er vin ganske enkelt en alkoholholdig drikk, eller snarere et medium som på mystisk vis overskrider naturlovene?
I «En smak av kosmos» beskrives vinens oppslukende kraft fra flaskens innside og utside, både som jordbruksprodukt, som beruselse, som objekt for sanselig nytelse, som kilde til estetiske
erfaringer og som en inngang til intense naturopplevelser som kan gi oss tilh√∏righet til den fysiske jorda.
Boken viser også noen av begrensningene ved det eksisterende språket om vin, og vil bidra til å gjøre samtalen om denne prehistoriske drikken åpnere og rikere.
«Vin har en forgjengelighet som minner om menneskets. For selv om viner ikke er levende organismer, gjennomgår de et livsløp. De kommer inn i tiden med et fødselsår, de har en åpen, umiddelbar ekspressivitet i barndommen, de kan ha en vanskelig og lukket brytningstid i ungdommen før de kommer ut på andre siden som modnere, dypere og mer nyanserike. Og så eldes de på mange forskjellige måter, enten med et brått og brutalt fall ned i avgrunnen eller en langsom bevegelse som ender med at de går ut av tiden helt gjenkjennelige som seg selv.»
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788234714429
EAN 9788234714429
Språk Bokmål
Sider 330
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En vidunderlig bok som rommer like store deler livsvisdom som kunnskap om vin
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå samme måte som språket om vin dreier seg om det uvesentlige, om smaker av solbær og lær, men ikke fanger det vesentlige, nemlig følelsene vinen gir, er det som om alt språklige retter seg mot det håndfaste slik at det viktigste glipper. I slike øyeblikk kan jeg også ane de veldige dimensjonene ved den delen av virkeligheten som befinner seg utenfor språket, og jeg kan få det for meg at jeg vil tilbringe mer tid i denne like virkelige, men språkløse, verdenen.
Skulle vi valgt bort alt som ikke har en sikker nedre grense, ville våre dager på jorden bli fattige og fargeløse. Og så kan det tenkes at heller ikke dette hadde gitt uttelling i form av økt livslengde. Den tilsynelatende uangripelige logiske anbefalingen om å kutte ut alt som ikke har en sikker nedre grense, ville til og med kunne virke motsatt fordi den ikke tar høyde for menneskets komplekse psykologi og behov for glede.
Det er paradoksalt at vi i så stor grad innretter oss etter klokketidens effektivitetsmål, når mange forbinder det å glemme tiden med sine beste øyeblikk