Er ikke denne evnen til å føle glede den mest verdifulle frukt av
vår sivilisasjon? Et totalitært tyranni ville også kunne oppfylle
våre materielle behov. Men vi er ikke kveg som skal fôres.
Velstand og komfort ville ikke være tilstrekkelig til å gjøre oss
lykkelige. For oss som ble oppdratt i en dyp respekt for mennesket,
veier de tungt, de enkle møter som stundom forvandles til en
forunderlig høytid...

"Men i dag er respekten for mennesket,selve betingelsen for denne vår oppadstigen,i fare.Den moderne verden knaker i sammenføyningene og hyller oss inn i et dypt mørke.Problemet er usammenhengende,løsningene motstridende.Sannheten av i går er død,morgendagens sannhet gjenstår det fremdeles å bygge opp.Ingen holdbar syntese er å skimte,og hver av oss sitter bare inne med en flik av sannheten.I mangel av en overbevisende sannhet appellerer de politiske religioner til vold.Og når vi på denne måten er uenige om metodene,risikerer vi at vi ikke lenger innser at vi haster mot det samme mål."

"Om jeg blir drept i krigen,er meg fullstendig likegyldig.Hva kommer det til å være igjen av det jeg har elsket?"

"Det som jeg hater i nazismen,er den totalitarisme som den streber etter i hele sitt vesen.Man lar arbeidere fra Ruhr defilere forbi en van Gogh,en Cezanne og et glansbilde.De stemmer naturligvis for glansbildet.Og det kaller man folkets røst,sannhetens røst.Man sperrer alle van Gogh- og Cecanne-kandidatene,alle de store nonkonformister inne i en konsentrasjonsleir,og man nærer det kuede kveg med glansbilder."

"Jeg kan ikke holde ut tanken på at hele generasjoner av franske barn skal slukes av den tyske Molok.Selve vår kjerne er truet.Men når den er reddet,vil det grunnleggende problem reise seg,det som er vår tids problem,det som knytter seg til menneskets bestemmelse.Ingen synes å ha noen løsning på det,og jeg har inntrykk av at vi går mot de mørkeste tider verden har kjent."