Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Houm gir her sitt personlige vitnesbyrd om hva Bjørnson har betydd for ham i livet - og i dag.
Omtale fra forlaget
Houm gir her sitt personlige vitnesbyrd om hva Bjørnson har betydd for ham i livet - og i dag.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1982
Format Innbundet
ISBN13 9788205140295
EAN 9788205140295
Språk Bokmål
Sider 162
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne Philip Houm skriver i sitt Bjørnstjerne-portrett 1982,
"En mann forut for vår tid" - i semifinalen
(7. Det svære bruddet) -
og gir seg selv god plass som 'Kirkerefseren' som følte seg
nødt til å gå utenfor sin fagkrets i et 15 års studium:
"Han (Houm selv) måtte gå løs på den Norske Kirke for
fortielser og forfalskninger den.. stadig gjør seg skyldig i.
Bare noen av de aller groveste. Det klarte seg lenge.
[dertil] måtte han introdusere og forsvare en kristendoms-
form som langsomt har vunnet terreng ute i verden, men som i
vårt tjære fedreland var og er så godt som ukjent.
Til og med de "liberale" norske teologene nevner den bare
glimtvis og i flyvende fart. Og dessverre: Humanetikerne
vet ikke at den eksisterer, og vil nødig vite det.
Jeg ville - i harmbesjelet legmanns-beskjedenhet - skjenke
opplysning og opplysning og atter opplysning. (..)
Når ikke forskerne vil, får legmennene tre til.
Under arbeidets gang gikk det gledelige faktum opp for meg at
jeg til og med hjemme i rare gamle Norge, har forbundsfeller -
selv om de befinner seg i skremmende høye luftlag:"
(cit. Houm s.111 >
og Houm lister samfunnsengasjerte sjeler som kan ha forstått
enda bedre enn Houm selv hadde: "raljerende kirkerefsere" etc.
som skulle ha avslørt formodentlig samme lærd-trassige
tilsløring av rykende bevis som 'kirke-lojale' forskere må ha
sett, erkjent og spadd jord over, beskyldes det:
H.Wergeland, A.Garborg, H.Ibsen, Alex Kielland, og Bjørnson
må alle ha samme livssyn og tro, siden de alle har hatt sine
innvendinger mot et litt ex-cathedra selvsentrert presteverk.
Enda disse alle flyr i større høyder enn Houm, må de være helt
sikre vitner om de samme "fortielser og forfalskninger" på det
groveste plan, som ingen av Kirkeverkets menn kan ha ære av å
ha satt seg på i Embetets navn og ærend.
Slik taler legmanns-beskjedenheten, når den er 'harmbesjelet'!
Men legfolkelige Dagen-redaktør Arthur Berg hadde alt (1966)
forsøkt å bremse på Houms freidige arrestasjoner av 'uredelighet'
i skriftet 'Contra Houm' -- før Houms 15-års forskningsrapport
tilegnet protesthelten Bjørnstjerne, som visste aller best.
Red.Berg forsvarer det 'uforvansket' troende legfolk i friheten
til å slippe å bli reddet ut av den grove undertrykkelsen disse
knapt hadde hørt at de egentlig levde under.
Men Berg kjente også godt til det myndige, argumentføre, analyse-
kapable legfolket. De kunne slippe til i Dagen-spaltene, på dager
da trassetrolla hans ikke hadde kunnet dominere over desken.
Noen av sistnevnte kan ha vært, med Houm, overbevist om at deres
høyst ærlige overbevisning gjorde det rett å jukse litt - som
i siste dagers valgtellinger? Eller de kan ha vært redelige troll,
uten å ha nådd Houms ohemule inspirasjonshøyder.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket