Omtale fra forlaget
Elsken er en roman om døden. Den gode døden. Romanens hovedperson gleder seg til å dø, han har fått nok av livet, han er fornøyd. Men hvor og hvordan skal han dø? Han gir seg selv ett år igjen å leve. Og dette året blir det mest intense i livet hans, nettopp fordi hver årstid og hver måned og etter hvert hver dag, vil bli den siste. Anmelderne mener: "Tomas Espedals Elsken gir innsikt i en kompromissløs skjønnhetslengsel og er romankunst på høyeste nivå." Freddy Fjellheim, Vårt Land "Det er en letthet over denne romanen som tilsynelatende kan virke overfladisk, men som er en styrke. De presise, klare og årvåkne setningene til Tomas Espedal fletter livsglede, sorg og smerte sammen til en utholdende og underholdende fortelling." Turid Larsen, Dagsavisen "Espedal er en briljant stilist" Cathrine Krøger, Dagbladet "Uansett er dette snakk om et forfatterskap på høyt nivå. Båret av en form for resignert desperasjon. Og akkurat dét er det ingen som gjør bedre enn Tomas Espedal akkurat" Sindre Hovdenakk, VG
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205517639
EAN 9788205517639
Språk Bokmål
Sider 90
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlle disse døde navnene. De lever videre i andres navn. Jegs navn har manges død i seg. Jegs død vil leve videre i andres navn. Slik døden alltid lever videre i andres liv.
En ny dag. Den finnes, men du ser den ikke, din dag ligner andre dager, det er fordi du allerede er død. Noe er dødt i deg. Når døde det, når døde du, var det da kjærligheten sluttet? Man kan ikke leve uten kjærlighet. Og likevel lever du, et halvt-liv, et nesten-liv, et dødt-liv er det du lever.
Jeg ville dø den gode døden. Ikke den som kommer uventet eller som en ulykke, eller en sykdom, ikke den døden man skyver bort og fornekter, men den døden man går i møte, og som man velger. Jeg ville dø mens han ennå hadde livskraft og var åndsfrisk, han ville gjerne dø en dag han var tilfreds og hadde det godt.
Han visste ikke annet om året som ville komme, enn at det var det siste. Siste gang juli, siste gang august og høst, vinter og vår, siste uke, og de siste dagene, som en nedtelling og intensivering av dagen som var i dag.
Han fryktet ikke døden, han fryktet livet.