Omtale fra forlaget
I boken fremheves de mer positive sidene ved barn og unges fascinasjon av voldelige superhelter og bruk av spill og fiksjonsvold. Har register.
Forlag Andresen & Butenschøn
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788276941647
EAN 9788276941647
Serie Tema barn
Språk Bokmål
Sider 281
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det som betyr mest i et barns liv, er den følelsesmessige forbindelsen det knytter til sine fantastiske forestillinger. Men like viktig er måten forestillingene arbeides inn i barnets følelsesliv på, gjennom lek og fantasi. Det er denne makten symbolet, myten og metaforen har. Å forstå et spill eller leketøy eller tv-program og barnets bruk av det, kan minne litt om drømmetydning. En billig drømmebok kan fortelle oss at et skytevåpen er et "fallossymbol" eller et "dødssymbol", men for at det skal bety noe for drømmeren, må han vite om våpenet opplevdes truende eller styrkende eller absurd i drømmen.
Underholdningsvold omfatter langt mer enn den tidlige barndommens superhelt-forestillinger, går over i mer problematiske former og spiller mer sammensatte roller. Men i sin kjerne handler den om gleden ved å føle seg stor og sterk, friheten som ligger i evnen til å overleve alt og overvinne alle hindre. Det gjelder å handle, ha makt og mestre livet.
"Jeg kan se Lennys glede over fortellinger med voldelig særpreg," sa hun [Martha Breen, kunstner og arkeolog, om sin sønn da han ser Roadrunner]. " Jeg iakttar ham, og jeg kan bokstavelig se hvordan en farlig konflikt stimulerer han fysisk. Den fyller ham med en slags entusiasme. Den entusiasmen får ham til å føle seg levende. Og - vel - livet elsker seg selv."
Jentenes populærkultur tilslører vanligvis sin voldelige side, men jentene finner den når de trenger den. Barbie blir vanligvis kritisert for å være modell for passivitet, forbruk og fiksering på utseende, og det er én rolle hun spiller. I småjenters virkelige leker fungerer hun påfallende ofte som en action-heltinne.
Jentene har sterke ønsker om personlig makt og om å være likeverdige deltakere i en verden som inkluderer begge kjønn. Men på samme tid ønsker de å fortsette å utvikle sin identitet som jenter, noe som krever at de holder sin jentekultur atskilt og intakt i grunnskolen. De har kanskje ennå ikke staket ut sin livskurs i detalj, men i fantasien vet de at de ønsker å komme inn i en verden av makt og likeverd, men likevel ha med seg de egenskapene de har lært å kjenne som feminine.
2 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket