«Takk til trærne
som lot meg puste under skriveprosessen
og som ofret seg for å omskapes til disse sidene
uten dere hadde aldri denne utgivelsen vært mulig»

«Mine guder
la min stemme høres
som en sang i elva
på vei mot sitt utløp og opphav
i havet»

«Måne kaster
sitt bleke skjær
over Solens folk
Nå
som dere ikke lenger kjenner dere selv
hvordan skal dere kunne kjenne meg?»

«Mine øyenhuler er tomme
for mitt blikk er vendt innover
Jeg er stillhet og forsonet kaos
våken søvn og opplyst mørke»

«Den som skal bli
En som vet
er et sverd som slipes
til Hellig Krig
For å hugge av hoder
trenge gjennom pansere
og støte inn i Kjernen»

«Le
fordi du er i ferd med å gjenfinne deg selv
fortapt i forvirring
Gråt
fordi du ikke har noe igjen
å gråte over
I dette øyeblikket
av evighet
er ingenting
Alt
som er igjen
Hva nå?»

«Usynlighet er en måte å overleve på
som tiltrekker seg andre usynlige
og usynlige dimensjoner
som kan se hverandre
gjenskape hverandre
befri»

«Å flykte er å be om å bli innhentet
på overraskende måter»

«Ja bare kom
Alle mørkets makter
Vis meg dypet
av min sjel»

«Skål for naturens overflod
pollenkorn i milliontall på vannet
blomstene som aldri ble befruktet
fruktkartene som drysser av trærne
Alt dette er vakkert
og meningsfullt i sin meningsløshet»

”Min kropp
er jorda du trår på
mitt blod
er elvene og havet
og mine øyne
er stjernene
Min ånde
er luften
du puster»

«Det ulmer fra Jordas indre
Gudinnen sliter i lenkene hun er lagt i
Menneske
hva er det du innbiller deg
at du kunne temme meg
undertrykke meg
manipulere meg
utnytte meg»

«Jeg er en av mange
og vi bryter hverandre ned
for å bygge oss selv opp
Bare for å tilintetgjøres
begynne på nytt
atter en gang
Mens du
bare smiler ditt uutgrunnelige smil
og favner om oss alle»

«En spire vokser mot lyset
ut fra sitt eget indre
Vi gir den varme og omsorg
En hellig handling»

«Maskinene
løsningene
som skulle gjøre alt lettere
plassert mellom menneskene og naturen
kuttet livsnerven»

«Det er bare plass til
en kultur
likt utseende planter
med lik vekst
maskinene begynner å dure
jeg vender meg bort»

«Nattsvermerne summer
menneskene haster forbi
i den dypeste hypnose
med hendene fulle
av alt de ikke trenger
og hjernene gjennomsyret
av elektromagnetisk stråling»

«Vi er blitt snyltere
Vampyrer
med hvert vårt sugerør
ned i u-landene
hvert vårt sugerør
i Nordsjøen
farger våre hjerter svarte
glinsende og klissete
som halvdøde sjøfugler»

«For nå er vi kommet så langt
i Utviklingen
at luften, vannet og jorda
skal forgiftes
Det er dette som kalles Fremskritt
Selve livsgrunnlaget
skal forringes ødelegges utslettes
for deg
dine barnebarn
og kommende generasjoner»

«Templene
for trosutøvelse
er kjøpesentrene
Den nye treenigheten
trosartiklene
lyder som følger:
Jobb
Konsumér
Dø»

«Den fisken
som ikke svømmer oppover elva
men flyter med strømmen
med buken i været
er en død fisk»

«Hvem var så denne despot-guden
som beordret menneskene til å bli mange
fylle Jorda
legge den under seg
og mane til frykt
blant alle andre skapninger?»

«Andre mennesker
brakte med seg andre skikker
andre guder
Guds lam ble servert meg på sølvfat
hvordan skulle jeg kunne motstå?»

«Fortiden
som et åpent sår
Fortiden
som legede arr
over blodårer fylt av magma
Men samtidig
Flammen til min lidenskap
Kniven som skar mine øyelokk åpne
slik
at jeg lærte
å Se»

«Jeg kjenner ikke
dine tankers gåter
men jeg kan kjenne
ditt hjertes slag
under alle dets splintrer
arr og sår
Rødmende blodfylt og bankende
har du fortsatt
Livet i gave»

«Et overveldende
kaos av livskrefter
danser mot sin ekstatiske
kulminasjon og tilintetgjørelse»

«Begjæret begjærer
å begjære seg selv
griper deg grådig
med begge hender
og kaster deg opp i luften
Sjonglerer
med menneskeskjebner
til de faller ned
kvalme og svimle
om hverandre på bakken»

«Hvor langt inn i en celle
er du rede til å dykke
for å avdekke utallige
uoppdagede galakser
Og hvor langt ut i universet
er du klar for å reise
bare for å gjenoppdage
at din egen galakse
kun er en av ytterlige talløse
uoppdagede galakser
på bunnen av en annen
organismes celle»

«Jeg dypper pennen i blekkhuset
fylt til randen av blod
mitt blod
Ordet
får Liv»

«Jeg løfter min lengsel
til deg
måne-øye
som sluker meg i natten
Coyotene svarer»

«Mine hender
den fuktige
fruktbare Jorda
Urmoderens kjøtt
elter henne rundt
sår mine frø i henne
med Kjærlighet»

«Så underlig hvordan
disse hendene
som holder, kjærtegner
kan være de samme som fører kniven
gjennom nakkevirvler
tar nådeløse grep
om høyreiste gevir
og bender dødsangstridde kropper i bakken
som det mest naturlige i verden

«Ingen mister motet
av blodbadet
i stedet hylles kraften
i det som fortsatt har kropper å pulsere gjennom»

«Her er vi
ved livets vugge
Urkraften
Ursaften
siver ut av sine oppkommer
blander seg til selveste
Livseliksiren
Jeg skjenker deg
Du skjenker meg
Skål!»

«Sjelenes univers
rommes i hodet
av en celle med slangehale
strømmer videre
virvler om kapp»

«Målet mitt
er å opphøre
Smelte sammen i en Helhet
Opphøye
min eksistens
til et høyere nivå
Men jeg vet det ikke selv»

«Smerte
du river i meg
men jeg vet at du er god
Jeg stoler på deg
at du leder oss fram
med makt
til fullbyrdelsen av vår skjebne»

«Du er min sønn
din uskyld
som eneste våpen mot verden
din renhet
som sterkeste vern»

«Volven byr deg
Kom, min venn!
La oss leke oss i åkeren
der nytt friskt gress
spirer opp
etter massakren
Der det spilte
blodet gjødslet
Livets vern
og opprettholdelse»