Dødsseileren. En amerikansk sjømanns historie.

Originaltittel: "The Death Ship"

av (forfatter) og Eli Krog (oversetter).

Tiden 1950 Innbundet

2 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag Tiden

Utgivelsesår 1950

Format Innbundet

Språk Bokmål

Sider 319

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Tuscaloosa – det var skute, det! De flotteste mannskapslugarene du kan tenke deg. Det var skipsbygger som kunne faget sitt! For første gang i skipsbyggingens historie hadde en ingeniør, en arkitekt, fått den kommunistiske ideen at mannskapet på en lastebåt også er mennesker og ikke bare arbeidere. Det rederiet som hadde bestilt Tuscaloosa hadde gjort den merkelige oppdagelen at et mannskap som blir skikkelig behandlet og får skikkelig mat og skikkelige lugarer gir rederen mye større utbytte enn et mannskap som blir behandleft som boms. Skuta var rein som en hollandsk jente. Du kunne ta dusj så ofte du ville. Reint laken og reine putevar to ganger i uka. Yes, sir. Fast som fjell. Maten var god og kraftig og du kunne legge i deg så mye du bare ville. Skaffetøyet blankt som på det fineste hotell. Og to negergutter til å stelle lugarene og messa. De holdt det så blankt og fint som i en bondestue i Sverige på en pinsemorgen. Og alt sammen bare for at gutta skulle holde seg friske og i godt humør. Yes, sir.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har sett mye rart i mitt liv – folk som var lasete og skitne, lusete og skabbete, stinkende, forkomne, døddrukne, skjeggete, radmagre, oppsvulmete, kopparrete og spedalske – men neigu om jeg i hele mitt syndige liv har sett maken til de gutta som sto og hang over rekka på Yorikke og glodde ned på kaia. En flokk skipbrudne som har tilbrakt to år på en øde øy kunne ikke sett verre ut. Åssen i blåsvarte helvete kunne et skipsmannskap komme til å se ut slik? Det var ikke til å tro at et skip kunne seile med slikt mannskap.
Jeg får innrømme at jeg så ikke videre elegant ut sjøl. Selv en skotte ville vel slengt til meg en penny. Men sammenliknet med de gutta der så jeg ut som førsteelskeren på Broadways dyreste teater.”

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er sikker på at Yorikke aldri hadde fullt mannskap når den stakk til sjøs. Det ble fortalt – og jeg tror det er sant – at skippern flere ganger hadde gått i land midt på svarte natta og kuttet ned hengte mordere som det ennå var såpass liv i at de kunne få fram: - Ja, kepten, jeg mønstrer på. Hvorfor skulle jeg tvile på at ryktet sa sant? Det har hendt hundre ganger verre ting på Yorikke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

2 bokelskere følger dette verket.

Se alle bokelskere som følger dette verket