Denne boka er nå på Mammutsalg og med en vaskeseddel som proklamerte at her er «alt du trenger å vite om permakulturens prinsipper og giftfri, økologisk dyrking i et nordisk klima», var det virkelig en bok jeg vurderte å sikre meg. Klok av skade lånte jeg heldigvis boka på biblioteket først for å sjekke om den var noe å ha stående i bokhylla. Og til alle dere andre som vurderer å anskaffe denne, så må jeg dessverre si: STYR UNNA!

Permakultur er utmerket og alt som kan få flere med hage til å gå for mer mangfold enn tujahekk og rulleplen er supert, men dette forsvarer ikke dermed en utgivelse av denne boka. Mye skyldes nok at forlaget har gjort en ekstrem slett jobb med oversettelsen. Vi har ikke samme klima i Norge som i Danmark, vi har i det hele tatt her i landet svært store forskjeller i dyrkingsforhold i vårt langstrakte land. Du kan derfor ikke bare oversette en hagebok ord for ord, du må tilpasse boka forholdene her. Å inkludere herdighetstall i plantelister og -anbefalinger burde vært en selvfølge (disse mangler fullstendig bortsett fra ett tilfelle, og da brukes den danske og angivelsen blir helt feil for Norge). Det blir dessverre ikke mye permanent kultur om plantene dine ikke overlever norsk vinter. Tar du deg en tur ut i hagen i mars for å sanke humleskudd, blir du nok også sannsynligvis skuffet. Vi ligger de fleste steder dessverre en god del etter Danmark i vekstsesongen. Videre presenteres planter stort sett bare med populærnavn i første del av boka. Å alltid ha med det latinske navnet ville vært en god idé da det da ikke ville vært tvil om hvilken plante det snakkes om. Her er det mange feil som «nattfiol» på s. 96. Nattfiol er på norsk en orkidé, og det er nok ikke denne det menes at du skal spise som vårgrønnsak. (Det er nok heller korsblomsten dagfiol, ikke et godt norsk navn, det er nå så, men det er en annen historie.) Og hvilken plante er «syre» på s 97? Engsyre? Fjellsyre? Når latinske plantenavn kommer på plass i andre halvdel av boka, hjelper det bare litt når disse mange steder er feil. For eksempel "Che Cudranis (Tricuspidata)" (s. 208). Tricuspidata er nok artsnavnet og ikke slektsnavnet, da kan det være snakk om enten rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidata) eller mer sannsynlig Macluara tricuspidata da førstnevnte så vidt jeg vet ikke har spiselige frukter som det snakkes om. Mye googling kreves av en interessert leser her, også siden det ikke finnes mye informasjon om arten vil rekke modne frukt her hos oss. At forfatteren heller ikke har lært seg forskjellen på sjasmin (den du får kjøpt te av, men som dessverre må ha mye varmere klima enn både Danmark og Norge kan tilby) og skjærsmin (den vanlige hekkeplanten med massevis av flotte, hvite blomster på forsommeren) og anbefaler å spise blomstene av "Sjasmin Philadelphus" (s. 165)(Philadelphus = skjærsmin-slekta), er nå som forventet, men sørgelig (skjærsmin er bare vakker å se på og ingen matplante).

Språket er også gjennomgående dårlig norsk, som (s. 106) «, flerårig plante som dør helt nede ved jorden hvert år …», det ville kanskje vært bedre å skrive «flerårig plante som visner helt ned hver høst/vinter …». Og hva menes med «overflatejord» som det snakkes om på s. 116? «Vegetabilske hager» på s. 136 er vel «grønnsakshager». «Innfødte bier» (s. 136) er nesten litt søtt, bier fødes nok ikke, så «villbier» er bedre å skrive. Men planter kalles også "innfødte" i denne boka, så alle skal med ... ("opprinnelige" er et bedre ord her). På s. 138 anbefales legepestrot som en insektsvennlig plante å ha i hagen. Artsdatabanken har karakterisert legepestrot som en Fremmedart med svært høy risiko da den har stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt. Altså; hageeiere i Norge bør for all del IKKE plante ut legepestrot. Og mange lupiner, anbefalt her, står på forbudslista og hageeiere har derfor ikke lov til å nyplante / så disse her i landet. Slikt burde også en ansvarlig forlegger sørget for å sjekke opp før utgivelse.

Innvendinger mot boka som ikke kan unnskyldes med dårlig oversettelse, er det dessverre også mange av. Først kan det nevnes at fotografiene for en stor del er dårlig lyssatt og dermed utydelige. Videre at forfatteren virker å mangle en grunnleggende biologisk forståelse, dette gir seg bl.a. utslag i litt arkaiske setninger som (s. 136) «Naturen har jo ikke satt insekter til verden uten at hver og en av insektene har et viktig formål ..» Om begrepet «Gud» er byttet ut med «Naturen» er det nok allikevel ikke akkurat slik biologer forklarer de greiene med økologiske nisjer og evolusjon osv. Og "Et økosystem har utallige forhold som dette hele tiden - uten at de ligner naturlige økosystemer" (s. 182). Hæ? Og nei, edderkopper er faktisk ikke insekter (sukk), de hører til klasse edderkoppdyr (som i likhet med insekter er leddyr). Jeg roper et rungende ja til en insektsvennlig hage og en verden uten insekter er den dystopi, men det er nok ikke slik at uten pollinerende insekter blir det umulig å lage et blomsterbed. De har nok flere strategier på lur, plantene våre. Og tips gjerne hagefolk (og andre) om alt spennende de kan legge på tallerkenen, men det er da virkelig slik at du bør trippelsjekke at det du anbefaler ikke er giftig. Alle akeleier er giftige, også Aquilegia vulgaris (i denne boka anbefalt å innta, s. 94) og bregnen på s. 98, bildet er utydelig, så om det her vises en spiselig strutseving (dog for langtkommet i utviklingen) eller en giftig ormetelg er ikke godt å si. Motsatte feil finnes også, blokkebær (s. 261) er det ingen grunn å advare mot! Boka er krydret med oppskrifter. Disse gir sikkert velsmakende retter, men det er litt pussig at avling fra egen hage for en stor del kun tilsettes som et krydder. Her er det frokost med bananer og mandelmelk er standard væske. Oppskriftene er vegetariske, men ikke basert på prinsippet om mest mulig selvberging.

Boka er selvfølgelig ikke fullstendig blottet for gode råd og enn dårlig formulert, men gode tanker; alle som vil anlegge en skoghage anbefales å først sette opp et viltgjerde og det er et smart tips!, men jeg fikk dessverre vondt i hodet av å lese den. Men permakulturens prinsipper vil jeg selvfølgelig fortsette å utforske. Om du også ønsker det, er https://www.efferus.no/ et utmerket nettsted å besøke for gode tips og oversikt over planter som passer i norske skoghager! Og forhåpentlig finner jeg snart en bok som også kan anbefales.