Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Bd. 2
folkets helse - landets styrke 1850-2003
av Aina Schiøtz (forfatter) og Maren Skaset (medforfatter).
Universitetsforlaget 2003 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken tar opp temaer som de store folkesykdommene, samspillet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene, helseprofesjonens framvekst, samt ideologiske føringer og helsepolitiske og forvaltningsmessige utviklingstrekk. Mest av alt omtales det forebyggende helsearbeidet, men også andre sider ved helsevesenets historie berøres. Det gjelder utviklingen innen sykehusvesenet, trygdeordningene, kvinnenes innsats i folkehelsearbeidet og medisinsk vitenskap og teknologi. Med litteraturliste, navne- og emneregister.
Omtale fra forlaget
Boken tar opp temaer som de store folkesykdommene, samspillet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene, helseprofesjonens framvekst, samt ideologiske føringer og helsepolitiske og forvaltningsmessige utviklingstrekk. Mest av alt omtales det forebyggende helsearbeidet, men også andre sider ved helsevesenets historie berøres. Det gjelder utviklingen innen sykehusvesenet, trygdeordningene, kvinnenes innsats i folkehelsearbeidet og medisinsk vitenskap og teknologi. Med litteraturliste, navne- og emneregister.
Bokdetaljer
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788215003498
EAN 9788215003498
Serie Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Bindene selges også enkeltvis
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 640
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Øystein L siterer Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Bd. 2 av Aina Schiøtz (side 16)
17:36, 3. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi ser den evige diskusjonen eller den politiske kampen om hvilket ansvar myndighetene skal ha overfor sin befolkning, og hvilken plikt individet har overfor fellesskapet. Eller formulert på en annen måte: På den ene siden, hvilken rett har individet - som sykt eller friskt - til ensidig å handle ut fra egne interesser, og hvilken plikt har individet til å ta ansvar for eget liv? På den andre siden, hvilken plikt og rett har myndighetene til å gripe inn, til å regulere og organisere?
Øystein L siterer Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Bd. 2 av Aina Schiøtz (side 28)
11:24, 5. september 2016 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
...absolutt ingen sykdom hadde hatt så stor betydning for helsevesenets utvikling som koleraen.
Øystein L siterer Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Bd. 2 av Aina Schiøtz (side 29)
21:01, 5. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Koleraepidemiene ... hadde blottlagt et samfunn der fattigdommen var utbredt og økende, og der det offentlige hjelpeapparatet - fattigvesenet - kom til kort når det gjaldt å dekke behovene til alle dem som trengte hjelp. Men kanskje viktigst var det at sykdommen ikke kjente grenser. Koleraen er ofte blitt betegnet som fattigmannsykdom, "the Poor Man's Disease", men i hovedstaden i 1853 var sosiale skillelinjer av mindre betydning. Sykdommen spredte seg overalt - i byen, i forstedene, i landsognet. Den rammet begge kjønn og alle aldersgrupper og forekom i alle yrker og sosiale lag.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket