Den vide villmark
av Lauren Groff (forfatter) og Inger Gjelsvik (oversetter).
Aschehoug 2024 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
En ung jente på flukt i skogen, forfulgt av jegere, ulver og lunefulle guder. Hun eier ingenting, annet enn sin egen snarrådighet, et par verdiløse gjenstander og fornemmelsen som brenner i henne av at verden er mye, mye større. Jenta løper gjennom et nyfødt Amerika, gjennom nybyggertro, gresk mytologi og mørke eventyr. Og gjennom århundrer med kvinneliv, når forfatteren lar henne tenke at «til og med en god mann er mer dødelig enn den farligste bjørn». Det er en fabulerende og politisk, uhyggelig og oppslukende ferd. Som Guardians begeistrede kritiker skrev, Lauren Groff har ikke gått seg vill i skogen, hun vet nøyaktig hvor hun skal. «En rå og hjerteskjærende bok du må lese. Groff får leseren til å grøsse i møte med kampen om overlevelse i villmarken. (...) Groff gir oss en ferd med mål og mening, full av sjeleransakelse og dyp tragedie, ispedd politikk og religion av en slik art at man rett og slett blir oppslukt. Og språket i denne romanen er bare til å juble over i ren glede. Groff formulerer seg på denne litt underfundige måten som gjør at man stadig trekkes videre og gjør en så nysgjerrig på å lese bare litt til. (...) «Den vide villmark» er en bok som jeg kan anbefale på det varmeste. Selv gleder jeg meg alt til å se hva forfatteren byr på i neste omgang.» Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788203450563
EAN 9788203450563
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1600-tallet
Språk Bokmål
Sider 269
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer Den vide villmark av Lauren Groff (side 198)
15:39, 14. januar 2025 Ingen har det som favoritt.
Hun karet seg på beina og stønnet til tross for at hun måtte være stille.
Og enda det sved i lungene og dundret i det ødelagte hodet og skrek i ledemot og føtter, la hun på nytt på sprang. Og etter en stund kjentes det godt å løpe, smerten forstummet, og hun merket ikke lenger kroppen, bare fryden ved å løpe.
siljehusmor siterer Den vide villmark av Lauren Groff (side 264)
15:40, 14. januar 2025 Ingen har det som favoritt.
Og vannets rastløse virvling nedover elven, hver vanndråpe promiskuøs i sin stadig vekslende forening med de andre. Vann, et skamløst, latterrungende, ekstatisk element som prustet seg selv høyt opp i luften eller styrtet seg hodestups i sitt veldige dråpefølge av sted mot havet.
siljehusmor siterer Den vide villmark av Lauren Groff (side 69)
15:43, 14. januar 2025 Ingen har det som favoritt.
Hun visste at solen var stått opp, for disen var i ferd med å endre seg. På noen tommers hold kunne hun nå se hånden sin. Og kroppen hennes var som et spøkelse som viste seg og så forsvant igjen.
Nå sivet varmen inn i verden, den lave disen fanget inn solstrålene og holdt på heten i dem.
Hun hørte en klaprende lyd omkring seg som skremte henne og som lød som trinn av mange tusen dyreføtter på vei igjennom skogen, og forferdet så hun for seg et stormløp av noe fort og lite, noe rottelignende, at en bølge av rotter skulle skylle over henne. Så forsto hun, da en vanndråpe rant nedover den skrå greinen av teppeteltet og traff henne i pannen, at dagen var blitt så varm at snøen som fremdeles lå på trærne, smeltet og trommet mot bakken som regn.
siljehusmor siterer Den vide villmark av Lauren Groff (side 13)
16:14, 14. januar 2025 Ingen har det som favoritt.
Månen var tittet frem og skogen var bånd av lys og mørke med render av drivende snø imellom. Himmelen over revnet, og snøen som falt, var ikke lenger isnåler som den hadde vært da hun rømte fra fortet, men sakte dalende, bløte filler som la seg over den gamle snøen og skjulte sporene hun hadde etterlatt seg.
Takk for hjelpen, gode snø, tenkte jenta.
Skynd deg, jente, svarte snøen der den dalte.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
3 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketAndre utgaver
-
1.
