Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Med utgangspunkt i de revolusjonære begeistringsbølger før 1. verdenskrig, analyserer forfatteren hvordan 1. verdenskrig får avgjørende betydning som skaper av det 20. århundres revolusjonære og totalitære ideologier. Både kommunismen og fascismen vokser ut av krigen, og deres innbyrdes forhold blir et hovedtema. Essayet omhandler også kommunismen og antifascismen, 2. verdenskrig, Stalinismen, kommunismen under den kalde krigen, Krusjtsjovs manglende oppgjør med Stalin, slutten for sovjetkommunismen, samt 1968genrasjonens studentradikalisme og maoisme. Har register og litteraturliste
Omtale fra forlaget
Med utgangspunkt i de revolusjonære begeistringsbølger før 1. verdenskrig, analyserer forfatteren hvordan 1. verdenskrig får avgjørende betydning som skaper av det 20. århundres revolusjonære og totalitære ideologier. Både kommunismen og fascismen vokser ut av krigen, og deres innbyrdes forhold blir et hovedtema. Essayet omhandler også kommunismen og antifascismen, 2. verdenskrig, Stalinismen, kommunismen under den kalde krigen, Krusjtsjovs manglende oppgjør med Stalin, slutten for sovjetkommunismen, samt 1968genrasjonens studentradikalisme og maoisme. Har register og litteraturliste
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788203261046
EAN 9788203261046
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt sted Europa
Språk Bokmål
Sider 686
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSlik ender kommunismen i et slags intet. Den åpner ikke, slik
så mange sinn har ønsket og forutsagt siden Krusjtsjovs tid,
veien for en bedre kommunisme som skulle viske ut den gamles
feil samtidig som den tok vare på dens bedre egenskaper.
En kommunisme som Dubcek kunne ha stått som representant for
noen måneder våren 1968, men ikke Havel fra høsten 1989 av ..
I kommunistregimenes istykkerslåtte levninger er det ikke noe
annet å se enn det liberale demokratiets velkjente repertoar.
Dermed blir selv kommunismens mening forvandlet, til og med i
deres øyne som var dens tilhengere.
I stedet for å være en utforskning av fremtiden utgjør sovjet-
eksperimentet nå en av den europeiske historiens store, anti-
liberale og antidemokratiske reaksjoner i det 20. århundre.
..På denne måten røper sovjeteksperimentet et av sine særtrekk,
nemlig at det ikke lot seg adskille fra en grunnleggende
illusjon ; eksperimentets utvikling så lenge ut til å
bekrefte illusjonens gyldighet, før det løste den opp. ...
..kommunismens ambisjon var å stemme overens med den historiske
fornuftens nødvendige utvikling. Dermed fikk opprettelsen av
"proletariatets diktatur" et vitenskapelig preg. Dette er en
illusjon av annen art enn den som kan oppstå ut fra et regne-
stykke med mål og midler, eller ut fra selve troen på sakens
rettferdighet.
Denne illusjonen gir nemlig mennesket - som har fortapt seg i
historien - ikke bare meningen med livet, men også visshetens
velsignelser. Den har ikke vært .. en vurderingsfeil, som man
med erfaringens hjelp kan oppdage, evaluere og rette opp.
Den har snarere vært en 'psykologisk investering' som kan
sammenlignes med en religiøs tro, men da intendert som en
historisk sådan.
Illusjonen 'følger' ikke kommunismens historie, men er et
grunnleggende element i den. ( . . )
Det er dette lappverksarbeidet som er bokens tema. ( . . )
( fulltekst >