Forlag Dreyers forlag
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282650908
EAN 9788282650908
Språk Bokmål
Sider 93
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En interessant og gjennomarbeidet pamflett. Et fint innspill i valgkampen. Bør leses og fordøyes.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet norske velferdssamfunnet ble bygget av vår felles arbeidsinnsats. Grunnmuren som velferdssamfunnet hviler på, består ikke bare av høytlønte og kreative lønnsmottagere eller grundere og bedriftseiere, men av innsatsen til hver enkelt arbeidstager. Det finnes kort sag ingen drittjobber. Hver gang noen snakker ned visse typer arbeid, er de med på å svekke respekten for noen av de viktigste verdiene vi har: At det å stå på egne ben og klare seg selv ikke bare er grunnleggende ansvar for voksne friske mennesker, men et bidrag til et sterkere fellesskap.
Jeg er takknemlig over å bo i et land hvor ikke hele eksistensgrunnlaget forsvinner ved sykdom eller ulykke. Jeg var og er takknemlig for at mammas sykdom ikke rev bort hele det økonomiske grunnlaget for den lille familien vår. Det sosiale sikkerhetsnettet vårt skal vi ta vare på. Men det forusetter også at vi er ærlige på hva som svikter, og hvordan det svikter.
Etter ti år med skolegang skal du ha fått med deg de verktøyene du trenger i livet, enten du vil gå videre og studere for å bli pilot eller ingeniør, eller du vil gå ut i jobb eller ta fagbrev som helsefagarbeider eller rørlegger. I dag vil minst en av fem elever erfare at dette løftet blir brutt. I stedet for å gå ut av skolen med full verktøykasse kastes disse unge menneskene inn i voksenlivet med et handikapp. De har så dårlige lese - og skriveferdigheter at mange i praksis er funksjonelle analfabeter, ute av stand til å skrive en skikkelig cv eller ta til seg innholdet i en helt vanlig dagsavis. Det er et svik. Et svik mot de unge, et svik mot foreldrene og et svik mot den norske drømmen.
Ansvar er rett og slett urettferdig. Du må ta utgangspunkt i det livet du har og kan ikke velge noe bort. Ansvaret hviler på oss alle, men ikke med samme vanskelighetsgrad.
Politikken er av natur ikke et kirugisk blad, det er vanskelig å drive presisjonspolitikk. Politikkens instrumenter er butte, og det kan være svært krevende å få til de endringene man ønsker å oppnå. Det er rett og slett vanskelig å lage en politikk som treffer hver og en som trenger det, med de virkemidlene som egner seg best. Det betyr imidlertid ikke at vi skal gi opp å forsøke.