Den forsvunne domprost

av Agatha Christie (forfatter), Jacob Brinchmann (oversetter) og Kirsti Grundvig (oppleser).

Lydbokforlaget 2007 CD

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (10 terningkast.)

68 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Miss Marple er på ferie i London og bor på det fornemme og meget veldrevne Bertrams Hotell. Men den perfekte overflaten er kanskje litt for perfekt, og Miss Marple har en merkelig urofølelse - en følelse av at noe er galt. Domprost Pennyfather som også bor på Bertrams kommer tilbake til hotellet etter en fin kveld i byen. Ved midnattstider gir hotellet alltid inntrykk av at alle er gått til sengs. Han stikker nøkkelen i låsen, åpner døren og går inn. Du gode Gud, ser han syner? Men hvem - og hvordan! Miss Marples anelser blir bekreftet, og hun får en ny sak å løse.

Bokdetaljer

Forlag Lydbokforlaget

Utgivelsesår 2007

Format CD

ISBN13 9788242121394

EAN 9788242121394

Serie Miss Marple

Genre Politi og detektiver Krim

Språk Bokmål

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 4 2 1 1 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

siljehusmor siterer Den forsvunne domprost av Agatha Christie (side 13)

12:14, 2. september 2025 Ingen har det som favoritt.

– Jeg tror hun likte seg på Vestindia-turen, bare synd at hun ble blandet opp i den mordsaken. Opplagt ikke sunt i hennes alder.
– Sånne ting ser ut til å hende med henne.
Raymond var veldig glad i sin gamle tante og fant stadig på noe for henne og sendte henne bøker han trodde kunne interessere henne. Han ble ofte forbauset når hun høflig sa nei takk til hans forslag, og selv om hun alltid sa at bøkene var "så interessante", hadde han av og til en liten mistanke om at hun ikke leste dem. Men det var selvfølgelig synet som begynte å klikke.
Men der tok han feil. Jane Marple hadde et enestående syn, alderen tatt i betraktning, og i dette øyeblikk suget hun innn alt som foregikk rundt henne med den største interesse og fryd.