Den sjette boken denne måneden var Dead Poets Society av Nancy Kleinbaum.
Dette er mye mulig den første boken jeg har lest som er basert på en film, og ikke andre veien.

Boken er på 166 sider.
Grovt sagt var de første 20 sidene kjedelige, før det tok seg opp og var fornøyelig frem til side 80.
Herfra begynner mye å skje, og spesielt de siste 50 sidene føltes mer som en raskt ferdigstilt levering før leveringsfristen enn riktig god lesning. Det føltes ut som forfatteren prøvde å presse mye inn i så få sider som mulig, og mange enkeltsetninger kunne faktisk ha blitt forlenget til mer interessante, engasjerende paragrafer.

Jeg har ikke sett kultfilmen enda, men så fortsatt for meg Robin Williams i bokrollen som Mr. Keating. I boken ble guttenes identitet/oppførsel godt introdusert og vedlikeholdt, selv om det var litt mange navn å holde styr på. Selv på de siste sidene slet jeg litt med å vite hvem som var hvem.

Jeg liker å tro at inni oss alle finnes det en poet som venter på å bryte ut.
Med litt mot og mening kan vi vise de rundt oss hva som egentlig brygger inni oss.

Aller best likte jeg den lille sidehistorien om Knox og Chris som ble forelsket i hverandre, og strebelsene han gjorde for å vinne hennes hjerte.

Jeg måtte le høyt noen ganger av håpløsheten det er å være forelsket i noen som ikke virker til å ense ens egen eksistens.

Alt i alt en flott bok, om enn noe hasteskrevet mot slutten. Det er flere lærepenger å ta med seg herfra, for både forelder og barn. Gleder meg til filmen og tar nok opp boken igjen i fremtiden for å studere de valgte diktene mer i dybden.

Terningkast: 4.