De kom fra alle kanter
eidsvollsmennene og deres hus
av Jørn Holme (redaktør).
Cappelen Damm 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
En broket forsamling av blant annet jurister, prester, kjøpmenn, militære og bønder – unge og gamle, av høy byrd og fra enklere kår – møttes på Eidsvoll noen hektiske uker i 1814. Hvem var de som la grunnlaget for vår forfatning? Riksantikvaren har ønsket å markere Grunnlovsjubileet med å presentere de 112 som møttes på Eidsvoll for 200 år siden. Hvor i landet kom de fra, hva slags bakgrunn hadde de, og sist, men slett ikke minst: Hvordan bodde de? Hele 111 av eidsvollsmennenes boliger er for første gang identifisert, og om lag 50 av dem eksisterer fortsatt, mange i ombygd stand. Dette praktverket presenterer viktige deler av bygningsarven fra tidlig på 1800-tallet, det forteller om norsk bo- og byggeskikk, og viser hvordan denne er endret på 200 år. I alt 44 forfattere fra hele landet forteller på sin måte om de som ble valgt til Riksforsamlingen, deres rolle på Eidsvoll og husene deres.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202445645
EAN 9788202445645
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 522
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
2 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Tidsaspekter noen år før og etter 1814
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
