Omtale fra forlaget
«Kjempefint, Fem av seks stjerner» - Berlingske Tidende.
«Hvor er vår tids lyspære?» - Morgenbladet
Verden står midt oppi en teknologisk, sosial og økonomisk revolusjon. Kommunikasjon, arbeid og fritid flyttes over på internett. Snart er alt vi omgir oss med linket sammen i et digitalt landskap som endrer våre liv og våre arbeidsplasser. Men det finnes et problem: Ny teknologi virker ikke som den skal. Den skaper ikke den veksten vi håper på, verken når det gjelder produktivitet, arbeidsplasser eller vekst. Så hva kan gjøres? Hvor finnes mulighetene i fremtidens teknologi?
Avisen Berlingske Tidende gir boken fem av seks stjerner:
"Norsk debattør går i kødet på de digitale visioner. Det giver stof til eftertanke. Analysen bakkes op med seriøse kilder i Nobelpris-klassen. Bogen er skrevet som en debatbog bør skrives. I et klart og letforståeligt sprog, med seriøs research og gode kilder til at bakke op om de skarpe budskaber og med en personlig og holdningspræget vinkel."
Morgenbladet skriver: «Vår tids «lyspære», den store teknologiske oppfinnelsen, er datamaskinen. Har den bidratt til samme grad av produktivitet? Nei, ifølge boken Datakrasj, skrevet av teknologiskribent Ståle Økland. Datateknologien bryter med den moderne fortellingen om teknologiens fremskritt. Rett og slett fordi den ikke er lønnsom nok, mener han».
Forlag Frekk forlag
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788293097181
EAN 9788293097181
Språk Bokmål
Sider 173
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen beste måten å sprenge monopoler på, er å finnne opp helt ny General Purpose-teknologi som nullstiller konkurransesituasjonen. Det hjalp lite om man hadde monopol på å selge hestevogner da bilen kom. Da ville folk heller kjøpe biler. Det hjalp lite å kontrollere båttrafikken mellom New york og Southampton da flyet kom. Da ville folk heller fly. Slik må det bli for å løse opp maktstrukturene innen det digitale landskapet også.
Vi trenger sannsynligvis kortere, men bedre utdannelser. Vi må få folk ut i arbeid raskere, slik at studentene kan bli teknologigründere mens de tør, vil og kan. Vi trenger selvsagt også at noen velger å studere lenge, men vi trenger kanskje ikke så mange som i dag.
Det finnes også et stort uunyttet potensial blant ungdom som dropper ut av skolen og som i dag får sine inntekter fra NAV. Mange av de store gründerne var og er nettopp slike dropouts, mennesker som ikke følte de passet inn noe sted og som derfor skapte sin egen vei og fremtid.
Gründerskap er et risikospill. Sjansen for å mislykkes er veldig stor. De fleste bedriftene overlever ikke de fem første årene. Under den tekonologiske gullalderen på 1800-tallet måtte millioner av mennesker i Vesten ta ansvar for å skape sin egen fremtid i ung alder, uten støtte fra velferdstat eller familie. Dette førte til mye ungt gründerskap, blant annet innen teknologi. Mye av denne teknologien ble til General Purpose-teknologi.
Teknologien virker ikke som den skal. Den kan skape vekst for enkeltbedrifter og den kan gjøre hverdagen vår enklere, men til tross for milliarder i IT-investeringer, digitalisering og forskning på ny teknologi, vokser ikke økonomien i Vesten nevneverdig.
Tilsynelatende ser dataalderen flott og imponerende ut, men bak fasaden er det mye som ikke stemmer. Det virker som om ny teknologi ikke evner å skape sterk vekst i allerede industrialiserte land. På et tidspunkt stopper veksten opp eller flater ut.