Å, så travelt Matty og jeg hadde det med å jage solstrålene når de falt rett ned på teppet gjennom vinduet om ettermiddagen!

Vi la aviser over de utsatte stedene før vi satte oss til med en bok eller noe håndarbeid. Og se! I løpet av et kvarters tid hadde solen flyttet seg og gasset seg på et nytt sted.

Hva hun (fru Forrester) hadde var en liten fattigjente, som ikke engang var sterk nok til å bære tebrettet opp i annen etasje, men måtte i all hemmelighet få hjelp av vertinnen.

Den samme vertinnen lot som hun ikke hadde noen anelse om hva "tjenerstaben" skulle by på av kaker, enda hun visste, og vi visste, og hun visste at vi visste, og hun visste at vi visste at hun visste at hun hadde hatt det travelt hele formiddagen med å lage tebrød og sukkerbrød.

Storstuen var flottere, det er sant nok, men som de fleste flotte værelser var den verken pen eller koselig.