Christian Magnus Falsen
stridsmannen
av Marthe Hommerstad (forfatter).
Cappelen Damm 2015 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Da VG kåret de siste 200 årenes viktigste nordmenn ble Christian Magnus Falsen kun slått av Henrik Ibsen. Enkelte mener kanskje han burde ha toppet listen. Uten Falsen ville Norgeshistorien sett helt annerledes ut. I året 1814 var han en av de mest toneangivende i den norske selvstendighetskampen. Han skrev det viktigste utkastet til grunnloven og var en drivende kraft på riksforsamlingen.
Men historien om Falsen stopper ikke der. Ti år senere ble han presset ut av sitt embete etter unison mistillit fra Stortinget. Hans motstandere angrep ham - de mente han hadde sviktet idealene fra 1814 om folkestyre og at han gikk i kong Karl Johans tjeneste. Da han døde 48 år gammel, var han marginalisert, syk og oversett.
Norske historikere har kjempet om Falsens minne fra hans død. Historiker Marthe
Hommerstads biografi om statsmannen gir en mer objektiv, men samtidig nyansert, fremstilling. Falsen gjennomlevde en av verdenshistoriens store brytningstider. Den gamle tid gikk mot slutten og nye muligheter åpnet seg. Hans liv er en historie om en stat som går i oppløsning og en ny som stiger frem. Dette var revolusjonenes tid - og Falsen stod i fremste rekke.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202359447
EAN 9788202359447
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Christian Magnus Falsen
Språk Bokmål
Sider 335
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
4 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
Andre utgaver
-
1.
-
2.
