Christian Frederik
konge av Norge (1814) : konge av Danmark (1839-48) : del 1
av Lars Roar Langslet (forfatter).
Cappelen 1998 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Christian Frederik er en av de viktigste og mest gåtefulle skikkelser i nyere norsk og dansk historie. Ung, vakker, intelligent og beleven tok han det norske folk med storm. Han ble den store helten som drev frem at Norge fikk sin grunnlov, ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, men tapte krigen mot Sverige og måtte frasi seg tronen igjen før han rakk å utøve sin kongegjerning. Norge havnet i union med Sverige, og Christian Frederik ble syndebukk. I ettertid kan vi se at det som i 1814 fortonte seg som et nederlag, i virkeligheten var en seier for Norges senere selvstendighet. Illustrert.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788202176266
EAN 9788202176266
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Christian VIII
Språk Bokmål
Sider 216
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket
Lister som inneholder dette verket
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
