Da jeg skred til verket visste jeg ikke mer enn at Blonde ble ansett som en av Joyce Carol Oates beste bøker. En forfatter jeg har hørt om, men ikke har lest noe fra tidligere.

Det gikk litt tid før jeg faktisk skjønte at dette var en roman om Marilyn Monroe! Kanskje hadde fordommene satt stopper, om jeg hadde skjønt det, men på det tidspunktet var jeg grepet både av historien og språket til Oates. På en måte er formen en tradisjonell biografi; vi følger henne fra fødsel (vel, egentlig seksårsdagen) frem til hennes død. Men likevel er den bygget opp rundt enkeltepisoder i hennes liv, og fjernet litt fra biografien ved at ektemennene ikke nevnes ved navn, men er "the ex-athlet" og "the playwriter". Det gjøres også noen litterære grep som binder sammen romanen annerledes enn tradisjonelle biografier.

Særlig de unge årene er gripende lesning.