Boken handler om Christine, som er rammet av hukommelsestap etter en ulykke. Hver morgen våkner hun og aner ikke hvor hun er. Speilet viser en dame som er langt eldre enn hun tror hun er, og hun deler hus med Ben, en mann som sier han er hennes ektemann gjennom mange år. Christine greier å huske gjennom dagen, men når hun faller i dyp søvn forsvinner alle nye minner og hun starter med blanke ark neste morgen. Så begynner hun å skrive dagbok som en del av et behandlingsprogram, og det viser seg at ikke alt Ben forteller henne stemmer.

Boka er gjennomsyret av en krypende uhygge som minner meg litt om stemingen i Room (Emma Donoghue) selv om handlingen er helt anderledes. Gradvis får man en følelse av at noe er fryktelig galt, men er det Ben som ikke er til å stole på eller prøver han bare å beskytte Christine? Er minnene fra fortiden som av og til dukker opp ekte, eller er de fantasier. Er Christine paranoid eller er det noe virkelig galt?

Anbefaler boka på det sterkeste til de som ønsker seg en page-turner! Boka er så spennende at det nesten er greit å bli vekket av sulten baby ørten ganger om natta, fordi da får jeg noen ekstra lesestunder i løpet av døgnet.