«It is night. It is day. It is light. It is dark. It is too hot. It is too cold. It is raining. It is too much sunshine. It is too dry. It is too wet. But all the time we are fighting. No matter what, we are always fighting. All the time bullet is just eating everything, leaf, tree, ground, person- eating them- just making person bleed everywhere and there is so much blood flooding all over the bush.? Beasts of No Nation

Første gang jeg så en barnesoldat var våren 1993. Borgerkrigen som hadde herjet i den somaliske hovedstaden, Mogadishu, hadde ? takket være de internasjonale styrkene, ledet av USA- blitt satt på pause på ubestemt tid. De som hadde flyktet fra fronten, min egen familie inkludert, begynte å dra på ukentlige turer for å inspisere det som var av husene sine, fjerne kadaveret etter egne eller andres husdyr fra eiendommen, informere de internasjonale styrkene om eventuelle funn av udetonerte granater og andre typer eksplosiver.

En dag hun skulle på en av disse inspeksjonsturene, sa moren min endelige ja til å ta meg med etter lengre tids mas fra min side. Hvis jeg husker riktig, var argumentet jeg brukte til å vinne over henne at jeg ville se barndomshuset og at jeg stadig drømte om det gamle nabolaget. Det var ikke en løgn, men det var en kraftig overdrivelse. Jeg ville gjerne se resultatet av bombingen og brannen mor hadde fortalt hadde svidd av halve huset. Men mer enn det ville jeg se de amerikanske soldatene som hadde slått seg ned mindre enn hundre meter fra huset vårt.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her