BAK HVERT VINDU

Bak hvert vindu
er en verden ...
like liten, like store
som den verden de fikk skue
som brøt opp fra stol og stue
for på ukjent ferd å flakke
øst og vest - og syd og nord.

Liv og lagnad
langt der ute
i den vide verdens larm,
alt av godt og ondt som hender,
alt begynner - all ting ender
hver en dag og hver en time
bak din egen vinduskarm.

Fra hvert vindu
stirrer noen
ut mot mørket - slik som du.
Hver en morgen solen rinner
våkner livets menn og kvinner
til den smertetunge tvekamp
mellom sinnets håp og gru.

Bak hvert vindu
verden over
engstes vi hver dag og stund.
Når din kvinne smiler til deg
som det er no' godt hun vil deg,
ser angstens veke linje
kring den kjære, myke munn.

Skal da frykten
drepe drømmen
hvert sekund, hvert åndedrag?
Skal vi aldri kunne lære
på den vei vi går, å bære
håpets kjerte, troens fakkel
fram mot slektens morgendag?

Bak hvert vindu
lever vi som
har all livets skjønnhet kjær.
Vi vil ut av fryktens fengsel!
Millioner hjerters lengsel
viser veien bort fra mørket
dit hvor fred og frihet er.

På riktig vei

Jeg fikk en gang et råd av gamle tante Tine ...
Hun sa: "Et hus der det er blomster bak gardinet
der kan du trygt gå inn.
Der vil du møte folk som midt i hverdags-kivet,
ja, midt i strevet for å berget livet
beholdt sitt barnesinn..."

Hun regnes neppe blant de lærde her i landet,
men det hun sa meg, ble for meg en vakker sannhet,
et ord som styrket meg.
Hver gang jeg stanset litt - og tok meg tid å bøye
mitt ansikt ned mot blomstens barne-øye,
var jeg på riktig vei.

Arne Paasche Aasen