Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanserien utspiller seg i Lafjorden i Vest-Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. Den 18 år gamle Maria er den eldste datteren av fire i en fattig familie. Faren Anton er stort sett på sjøen, mens moren passer dyrene og de små jordlappene deres. Livet er hardt, men de er stolte av det de har. Maria har fått en unik mulighet til å gjøre livet bedre for familien: Hun er doktorens assistent og drømmer om å bli sykepleierske. Men Maria drømmer også om den store kjærligheten. Da hun blir forlovet med den kjekke, staute Isak, tror hun de skal være sammen for alltid, men så dukker den mystiske, vakre Gabriel opp i bygda.
Omtale fra forlaget
Mens bryllupsklokkene kimer i Lafjord, prøver Maria å tilgi Isak for hans svik, men han gjør det ikke lett for henne. Etter hvert begynner hun å tvile på om det finnes håp for dem De syke og svake strømmer til Gabriels hus i håp om å få hjelp og lindring, mens Gabriel må kjempe en hard kamp med seg selv og sine følelser for Maria.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788251645799
EAN 9788251645799
Serie Gabriels hus (4)
Genre Romantikk Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt sted Finnmark
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bok nr. 4 i "Gabriels Hus" er full av dramatikk, og for mye av dette står Maria i spissen. Forfatteren skriver godt om følelser som både skam, og håp om forbedring i et voldelig ekteskap - men også om skammen og hensynet til bygda, hva de vil si om sannheten kommer ut. Som for eksempel: Hva vil foreldre si, om hun blir den første i bygda som skiller seg. Forfatteren bygger også godt opp om Gabriel, med sine overnaturlige evner, og en ung karakter fra tidligere bok, er tilbake som et spennende, friskt og frekt pust. Vil lese mer!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEnkelte ganger var det lettere å skrive det man tenkte og følte, enn å si det høyt.
Å sovne stille inn må være den bæste måten å forlate livet på.
En mann som slår kvinnfolk, e ikke syk. Han e en ynkelig, stakkarslig, ja, beint ut sagt jævlig drittsækk av et mannfolk!
Ja, når kvinnfolkan lægg ut garnan etter en stakkars, må sjøl den største steinbiten gi tapt.
Dessuten e fornøyde kunda den beste reklame[...]