Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Billedkunstneren Håkon Bleken har i denne boken samlet underfundige sitater og et utvalg malerier og grafiske trykk. I forordet skriver han om uttrykksforskjellen mellom maleriet og teksten. De små tekstene handler om livet, kunsten og kunstnere.
Omtale fra forlaget
Håkon Bleken er en av Norges fremste og mest markante billedkunstnere. Han er også en glimrende aforistiker, med en skarp og ofte nådeløs penn. Nå har han samlet sine beste aforismer og et representativt og rikt utvalg malerier og grafiske trykk i bokform. Denne boken er et kunstverk i seg selv. Vi møter ikke bare billedkunstneren Håkon Bleken, som gjerne blir kalt en litterær maler, fordi han ønsker å fortelle historier i arbeidene sine; her trer også den poengterte skribenten, aforistikeren, frem. I bokens forord skriver Håkon Bleken om forskjellen mellom maleriet og teksten som uttrykk, og antyder at i teksten står kunstneren kanskje enda naknere frem. Boken inneholder aforismer og tekster om livets vilkår, og om kunsten og kunstnere. Håkon Bleken kan være krass med sine ord, men også humoristisk. Selvironien er befriende til stede, for eksempel her: Jeg må hvile på mine laurbær, sier mange, men det kan jeg ikke, for de stikker sånn. Å lese Håkon Blekens tekster sammenstilt med bilder i en spennende form, vil kunne åpne for større forståelse og innsikt i hans kunstneriske univers og samfunnsengasjement. I en alder av 78 år erkjenner han også at han selv er kommet såpass langt i livet at det er på tide å foreta en opprydning, og en oppsummering. En av konklusjonene er: Det gjelder å leve slik at man greier å dø.
Forlag Communicatio forl.
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788292400319
EAN 9788292400319
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 128
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMan sier om dukkene i butikkenes utstillingsvinduer: - Gid så naturlige de er blitt, så lik virkelige mennesker! I virkeligheten er det motsatt!
Norge er det eneste land der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften, sier man, og ler godt. Når man nærmer seg 80 år, ler man enda mer.
JEG SPØR ALDRI OM ANDRES FAMILIELIV.
Det tilhører privatlivets ufred.
4 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket