Forfatteren av Marsboeren har kommet med en ny bok. En bok som har meget delte oppfatninger fra leserne. Noen elsker den, andre ikke full så mye. Hva er grunnen?

Mange trodde nok at Andy Weir skulle komme med en ny braksuksess, for la meg bare si det: Marsboeren er en fantastisk bok. Artemis er ikke like god som Marsboeren. Betyr det at den er dårlig? Overhodet ikke. Dette er en god bok. Og siden jeg gikk inn i den uten å forvente en ny Marsboeren, gikk jeg ikke i den samme fellen som så mange andre tydeligvis gjorde.

Språket er lett og ledig. De vitenskapelige tingene vi møter her er stort sett lett å forstå, og det lille som eventuelt skulle gå over hodet på leseren utgjør ikke noe trussel mot å forstå boken i sin helhet.

Originalt sett skal science fiction være en slags kritikk av samfunnet. Det skal utfordre og sette ting på spissen. Det skjer ikke her. Artemis er pur underholdning, med ideer om bosetning på månen slik flere ser det for seg. Her skal leseren underholdes, samtidig er det noen vitenskapelige fakta det er verdt å få med seg.

Hvis denne fantasien, humoren og gjennomføringen er noe vi kan forvente av Weir fremover, gleder jeg meg allerede til neste bok fra den kanten.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Artemis

Denne boken er litt annerledes enn Hail Mary og The Martian, men fortsatt spennende. Den første innlysende forskjellen er at det er en kvinnelig hovedkarakter og det er supert. Med en gang kjenner jeg at forventningene mine til denne boken stiger. Det er et eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på som gjør at denne boken ikke når helt opp til den standarden de forrige bøkene hadde. Kanskje er det ikke en troverdig og relaterbar nok hovedkarakter, eller så er det at jeg setter noen spørsmål ved de tekniske spesifikasjonene og beskrivelsen av tilretteleggingen av kolonien på månen. Uansett, så er det en historie med veldig god underholdningsverdi. Jeg håper at Andy Weir kommer ut med noe mer spennende snart.