Anleggsprosa

kortprosa

av Tina Åmodt (forfatter).

Kolon 2011 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (17 terningkast.)

97 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Anleggsprosa består av en serie prosastykker og ett dikt, med presise observasjoner av arbeidet på en byggeplass. Stykkene følger bygget fra de første befaringer og til betongarbeidet er ferdig og arbeidslaget kan dra videre. Prosastykkene handler om arbeid, om snekring, om forskaling, om samhold, om fare, om arbeidernes hverdag, deres lengsler og håp, alt fortalt med stor ømhet og byggfaglig innsikt.

Bokdetaljer

Forlag Kolon

Utgivelsesår 2011

Format E-bok

ISBN13 9788205415126

EAN 9788205415126

Språk Bokmål

Sider 82

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 10 2 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Ingrid Lamark om Anleggsprosa (Tina Åmodt) : Sterk debut. Er for øyeblikket halvveis, og liker …

5
4

Nils Amund Raknerud
14 Mar 14:18

Nils Amund Raknerud om Anleggsprosa (Tina Åmodt) : Suveren. Skrev akkurat til en forfatterkollega at skiver …

0
0

Nils Amund Raknerud
14 Mar 14:14

Kathleen Rani Hagen om Anleggsprosa (Tina Åmodt) : Jeg leser med stor glede spalten Tina Åmodt …

0
2

[ Slettet av bruker ]
07 Apr 01:28

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

[ Slettet bruker ] siterer Anleggsprosa av Tina Åmodt (side 37)

19:10, 4. mai 2010 1 har det som favoritt.

Armeringsjern Arbeidet sprekker opp huden i nevene, gjør leppene tørre, ligger som latente betennelser i underarmen, der belastningen er størst. Armeringsjernet bærer betongen. Jeg bærer armeringen. Sleper ut en lengde av bunten, en tolv meter lang strimmel av kamstål og brun rust. Jeg kapper den opp med vinkelsliperen. Gnistregnet drysser over bakken i en lang bue. Jeg kan skjære gjennom hva som helst. Likevel blir jeg aldri vant til selve lukten av svidd jern, av diamantbladet som trenger ned i kamstålet som er smeltet og presset og resirkulert: Her er et bilvrak. Her er hermetikkboksene. Her er flengene i skroget til den sytti tusen tonns oljetankeren som tjue tørrdokkarbeidere brukte måneder på å hugge opp.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket