Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren benytter i denne samlingen det shakespearske blankverset og en rekke orientalske diktformer - i første rekke ghazal'en med sitt særegne mønster av rytme, rim og repetisjoner. En rekke dikt gjenspeiler forfatterens engasjement i internasjonale PEN og hennes personlige interesse og omsorg for forfulgte og vanskeligstilte forfatter- og oversetterkolleger. Mange av diktene refererer til arabiske kulturer, mens andre kan ta utgangspunkt i Los Angeles-opptøyene i 1992 eller i den norske Juklerød-saken. Diktene er gjengitt på både engelsk og norsk.
Omtale fra forlaget
Ren Powell henter inspirasjon fra både Vestens og Østens klassiske poesitradisjoner. Hun benytter her det shakespearske blankverset og en rekke orientalske diktformer - i første rekke ghazal'en med sitt særegne mønster av rytme, rim og repetisjoner. Det er noe både episk og novellistisk ved Powells lyriske talent. Hun er en mester i å risse opp scener med sparsomme streker, foruroligende situasjoner som vi ofte aner og forventningsfullt frykter bare er som toppen av Titanics isfjell. Som sin landsmanninne Emily Dickinson er hun både kryptisk og nifs. Det finnes ingenting innsmigrende ved de ubestikkelige verselinjene, akkurat som hos denne hennes søster i ånden. En rekke dikt gjenspeiler forfatterens engasjement i Internasjonale PEN og hennes personlige interesse og omsorg for forfulgte og vanskeligstilte forfatter- og oversetterkolleger. Mange av diktene refererer til arabiske kulturer, mens andre kan ta utgangspunkt i Los Angeles-opptøyene i 1992 eller i den norske Juklerød-saken. Powell er i skrift og livspraksis verdensborger i ordets rette forstand.
Parallell tittel En intim gjengjeldelse
Forlag Wigestrand
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788281400986
EAN 9788281400986
Språk Bokmål Flerspråklig Engelsk
Sider 134
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketWhen We Met
It was October
I remember because that is the month
that goes into digits
and the birches start shedding their leaves
and the slender prongs of the rake twang
like bluegrass music
It was Sunday
I remember because the wind
had been blowing in my ear all morning
and the clanging of the bells had scraped the canal raw
And the tender afternoon was loud with the deep
hum of your words
Your story was spices and metals I couldn't identify
Your story wandered like the veins on the back of your hand
when you pressed my forearm for emphasis
or help. Do you know I hardened to bear it?
-recast by the friction ridges of your fingertips
whorls that spin ever-outward?
It Wasn't the Flu
I was there
when Keiko died.
I was turning my ankles on the slick rocks
along Taknes fjord. Lonely and abondoned
not me, but him.
Homesick and agoraphobic
not me, but him.
He beached himself at my feet
at my pink rubber boots, his rubbery
white belly, glistening. A thin silver zipper
from between his pectoral fins to his fluke
opened, tooth by tooth.
And out flew sixty thousand June bugs
each with a thread tied to
each of its legs.
I grabbed three hundred sixty thousand threads
and was lifted out of my pink boots,
over the orca, over the North Sea,
the oil platforms, Scotland and Ireland
and home.