Dette er en gammel bok skrevet av Ole Hallesby og kanskje en av de eldste bøkene jeg har lest, fra 1927. Den er skrevet på litt gammel norsk noe som kan være et forstyrrende element i en moderne lesers sinn, men tross det synes jeg at jeg fikk ganske så mye ut av denne boken som bl.a. handler om den troendes reise fra en uomvendt tilstand, til vekkelse, omvendelse, tro, rettferdiggjørelse, troens visshet, gjenfødelsen og det hellige liv. Hallesby klarer å flette de forskjellige stegene sammen på en fin måte, og som han også nevner så går noe litt i hverandre og blir som to sider av en mynt, som f.eks. tro og omvendelse. For det har jo vært debatt om hva som kommer først av disse to.

Hallesby gir noen gode vinklinger på de forskjellige områdene, og det siste kapitlet om et hellig liv gav også et interessant innblikk i en lutheraners utlegging av dette. Slik jeg forstår pinsebevegelsen så mener jeg at Hallesby kommer med en stråmann når han hevder at de tenker at når man blir åndsdøpt så blir man fri fra all synd og ikke synder mer, og han påpeker også eksempler på et slikt syn hos frelsesarmeen og metodistene. Kanskje det fantes enkelte grupperinger som gikk så langt, men slik jeg kjenner til pinsebevegelsen så er det langt fra tilfellet. Hallesbys dåpssyn kommer også til syne når han hevder at siden det nyfødte barnet ikke gjør noen motstand at det derfor får del i forlikelsen av Jesu fullbrakte verk i dåpen. Jeg vil si at barnet i bare det å være barn komme til verden i en tilstand som gjør at det tilhører Gud uavhengig av om det er døpt eller ikke. Selv om det er noen småting å pirke på så er boken i det store og hele oppbyggelig, lærerik og oppmuntrende lesing.