Omtale fra forlaget
Høsten 2014 kom den store flommen til Vestlandet. Espen Stueland var på vei hjem fra fotballtrening på Voss med sin yngste datter da vannmassene slukte sykkelen hennes. Tre dager senere estimerte meteorologene at vi sto midt i en 700-årsflom. Dagsrevyen meldte at nedbørsmengden tilsvarte en pall med melkekartonger opp til brysthøyde, på hver kvadratmeter i fylket.
Hvilket språk bruker vi for å snakke om klodens tilstand?
Hvilket forhold får barn til naturen hvis vi tidlig lærer dem at beskyttelse og polstring er nødvendig for å klatre i trær?
Hva innebærer det at temperaturen på kloden øker med 2 grader, eller så mye som 4?
Hva hvis vi tenker oss samme økning i menneskekroppen?
Hvorfor er det «ut» å snakke om natur i svensk poesi, hva er den nye bølgen med økokritikk i dansk poesi, og hva er et norsk toksisk dikt?
Hva mener Erna Solberg når hun sier: «Jeg er klimaoptimist»?
I denne boka stiller Espen Stueland akutte spørsmål og fører en opprømt diskusjon om klimaforandringer, om vårt forhold til naturen slik det kan avleses i poesien, i det politiske språket. Å ferdes i naturen er en kilde til uovertrufne gleder, og naturen er vår arv til etterkommerne.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2016
Format E-bok
ISBN13 9788249516094
EAN 9788249516094
Språk Bokmål
Sider 349
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg nærmet meg denne boka med en tanke om at den ville omformulere språket om klodens tilstand slik at alle bedre kan forstå alvoret i situasjonen. Da trodde jeg samtidig at forfatteren ville forenkle språkbruken, ta fra hverandre fagterminologi og gi meg noen språklige bilder til hverdagsbruk. På baksiden av boken stilles det jo spørsmål rundt det språket som brukes om klodens tilstand, og om ikke fortellinger om det hverdagslige kan bidra til å skape varig engasjement. Jeg ble derfor litt overrasket over at forfatteren anvender fagterminologi og gjennomgående skriver setninger som "Det antyder en avmaterialisert eksistens, den kan være digital, som en art transhuman eksistens, som menneske frigjort fra sine biologiske lenker" og "Klimaendringer innebærer ulike lokale spatiale og temporale variasjoner". Jeg valgte bare et par av en haug eksempler på formuleringer der i hvert fall jeg har problemer med å henge med i svingene. Boka blir da en del av problemet og ikke en del løsningen. Hvis formålet er å skape miljøengasjement altså. På den annen side fungerer boka utmerket på sine premisser. Som et nikk til forfatterens intellektuelle/akademiske venner. Litt for spatialt og temporalt variert etter min smak kanskje (kødda). Det er uansett mye tankevekkende og bra stoff mellom uforståelige setninger, kritikk av diktanalyse og annet (for meg) vissvass. Hør bare på gode setninger som: Med mindre vi har gjort oss uinntakelige for klimaforskernes ord, vet vi at våre barn vil måtte leve i en verden som er varmere enn den har vært noen gang de foregående tre millioner år. Og vi vet at dette vil innebære enorme endringer som vi bare så vidt ser begynnelsen på." Tenk på det dere og forsøk å gjør noe
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er nok ikke bare "bokklubblesere", som det heter med en fordomsfull stereotypi, som leser for å få sitt perspektiv på tilværelsen bekreftet.
Med mindre vi har gjort oss uinntakelige for klimaforskernes ord, vet vi at våre barn vil måtte leve i en verden som er varmere enn den har vært noen gang de foregående tre millioner år. Og vi vet at dette vil innebære enorme endringer som vi bare så vidt ser begynnelsen på.
14 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket