En aldeles glimrende bok om kjærlighetsforholdet til en by og et fotballag. Og nei: Du trenger ikke være tilhenger av de røde fra Liverpool for å ha utbytte av denne. Brian Reade skriver sjarmerende, ærlig og morsomt om oppveksten med Bill Shanklys Liverpool, om oppturer og nedturer.

Reade evner også å sette kjærligheten til Liverpools to fotballstorheter inn i et politisk perspektiv, og måten han radbrekker Thatchers onde regime er briljant:

"Thatcher viciously tore the nation apart for the benefit of big business and it's dependants, glorifying the callousness of her work. There was a heartlessness creeping into this once-tolerant country of ours".

Han forteller hvordan byen lå med brukket rygg gjennom store deler av 80-tallet. Det eneste man hadde å være stolte av var fotballen. Et viktig bakteppe for den praktfulle og levende byen Liverpool har blitt i dag.

Han har heller ikke mye til overs for de høye herrer i UEFA-familien: "In case you don't know, that's a family in some cases more amoral than the Borgias, more dysfunctional than the Simpsons and less accountable than the Windsors".

Kapitlene om Heysel og Hillsborough er spesielt hjerteskjærende, og en del av fotballhistorien som alle med en forkjærlighet for sporten bør lese.

De mer personlige historiene er også artige. Hvordan arrangerer man bryllup uten at det kolliderer med en Liverpool-kamp? Hva gjør en rød Liverpool-supporter når sønnen på sju plutselig finner ut at han vil heie på Everton? Forfatteren forteller blant annet at han lot sønnen kalle opp gullfisken sin etter Thomas Myhre...

Hvor viktig mener forfatteren at fotballaget er for byen? Vel. Som de fleste vet er flyplassen i Liverpool oppkalt etter ikke ukjente John Lennon. Brian Reade har et annet alternativ:

"If it had been up to me Scousers would all be jetting off from Kenny Dalglish Airport".