1807 og Danmark-Norge
på vei mot atskillelsen
av Bård Frydenlund (redaktør) og Rasmus Glenthøj (redaktør).
Unipub forlag 2009 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Med britenes bombardement av København og ranet av den dansk-norske flåten høsten 1807 kom Danmark-Norge aktivt med i Napoleonskrigene på den franske keiserens side. Med tilslutning til Napoleons kontinentalblokade var den dansk-norske nøytralitetspolitikken over. Både krigsdeltakelsen og fastlandssperringen preget det danske og det norske folket, både materielt og mentalt i årene fram mot atskillelsen i 1814. Nødsår og dyrtid preget situasjonen på landsbygda og i byene.
Bidragene i denne boken favner vidt både geografisk og tematisk. Foruten selve hendelsene i 1807 og de umiddelbare følgene i Danmark og Norge, gir norske og danske forskere kunnskapsrike bidrag om hvordan sentrale begreper som fedrelandskjærlighet, kongetroskap og patriotisme utviklet seg, og hvordan ulike bevegelser i Norge bidro til å bane vei for det mirakuløse året 1814.
Boken gis ut i forbindelse med 1814-prosjektet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.
Bokdetaljer
Forlag Unipub forlag
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788274773967
EAN 9788274773967
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål Flerspråklig Dansk
Sider 201
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
2 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Tidsaspekter noen år før og etter 1814
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
