15-åringen Alex er strålende fornøyd med at han kan bli igjen hjemme alene når resten av familien (mor, far og søster) reiser for å besøke onkelen hans, som bor et par timer unna med bil. Alex er som tenåringer flest: lei av maset til mamma. Han ser derfor frem til en helg med WoW og TV-titting uten tjas og mas. Så smeller det plutselig. Alex blir kastet ned på gulvet og nesten knust av pulten sin. Huset står i fyr og flamme, og det er på hengende håret at han kommer seg ut. Han har ikke peiling på hva som skjedde, men det så viser det seg at det var bare begynnelsen.

Alex bor i Cedar Falls i Idaho. Det er nesten 1500 km fra Yellowstone. Allikevel er lyden som treffer dem bare en liten stund etter at Alex nesten ble truffet av et eller annet som knuste halve huset hans så høy og intens at det er smertefull. Det buldrer som aldri før, som et tordenskrall rett over hodet ditt som ikke vil gi seg. Så begynner askefallet. Tynt, fint og lysegrått, i blant blandet med kraftige regnskurer som forvandler asken til en tykk masse tung nok til å ødelegge hustak og biler. Yellowstone har hatt et utbrudd. Asken faller… og faller… og faller…

Alex må finne familien. Han må trosse askefallet, muligheten for å få silikose og de brutale, desperate menneskene som gjør hva som helst for å få tak i det de trenger. Han må reise til onkelen. Når alt kommer til alt, savner han maset til mamma.

Dette er spennende saker! Og enda bedre: Det er troverdig. Jeg tror på følelsene og slitet til Alex, og jeg tror på settingen rundt. Mullins innrømmer at det er endel spekulasjoner med i bildet, siden supervulkaner opptrer såpass sjeldent som de gjør, og det er helt greit, for han gjør spekulasjonene sine troverdige og virkelighetsnære. Alex sliter med savn, skyldfølelse, sult, desperasjon og en liten dæsj forelskelse og pubertet. Alt funker, og fortellingen er herlig fri for klissete trekantdramaer så langt. Og Darla? Fantastisk sidekick. Beintøff, smart og praktisk anlagt, nesten alltid med en sarkastisk kommentar på lur. Jeg liker henne, Alex hadde ikke kommet noen vei om hun ikke hadde reddet ham igjen og igjen.

Jeg kan gladelig anbefale denne videre. Spennende, troverdig, skummel (om enn bittelitt forutsigbar). Tenk om dette skulle skje i vår tidsalder. Grøss og gru. Bok nummer to, Ashen Winter, kommer i oktober i år, og jeg gleder meg. Og bare så det er klart: Dette er Mike Mullins debut. Dette lover bra!

Stikk innom bloggen min for å lese hele anmeldelsen. Der er det blant annet litt fakta om vulkaner.