Som sanskrit er kilden til mange språk, blir også Oslo-jargongen utviklet av et urspråk: det Stabekkske. På gymnasiet, i idrettsforeningene og ellers hvor to og tre forsamlet er på Stabekk, skapes det nytt språk, og de språkblomster vi nyter duften av, stammer herfra. De er akkumulert under større og større trykk til lokket endelig åpnes på fjellet i påsken hvor Stabekk-ungdom ofte blir tålt i Oslo-selskap. Der opptas uttrykkene av de siste, og bringes som originalvare til byen, hvor de, hvis de er treffende, snart er gjengs vare. Ordet lakris f.eks. er fra Stabekk og betydde til å begynne med pike under 18-19 år, mens senere årganger ble kalt kakao og kokesjokolade. De siste benevnelser var dødfødte, og lakris dekker i dag attråverdige i alle aldrer opp til 22 år.