Forfatteren Kristian Kristiansen (1909-1980) var født i Tromsø, men som niåring flyttet han med familien til bygda Hovin i Sør-Trøndelag, ifølge wikipedia. Følgelig mistenker jeg romanen "Over de høye fjelle" (1941) for å ha mange selvbiografiske trekk.

Hovedpersonen i boken er tolvåringen Kåre, som vi møter i det familien hans kommer flyttende fra Tromsø til et fattigslig gårdsbruk i trønderbygda som moren Kari hadde vokst opp i. Kåre blir svært ensom på det nye hjemstedet, han er en fremmed fugl som blir skyteskive for hånord og mer godartet skjemt fra store og små i bygda. Samtidig skal han finne seg til rette i en ny tilværelse som eldstesønn på et lite småbruk som har ligget brakk lenge. Lyspunktet i Kåres tilværelse er en gammel fele som han har lært å spille på. Det blir bare så altfor lite tid til overs fra skole og gårdsarbeid...

"Over de høye fjelle" er i mine øyne en ujevn roman. Første del er for meg den sterkeste; her lykkes forfatteren svært godt i å engasjere leseren i tolvåringens sorger og gleder. På mange måter er dette historien om hvordan "bygdedyret" kan gjøre livet surt for en innflytter, og om hvor vondt det kan gjøre å være "annerledes". Samtidig gir Kristiansen oss en vakker skildring av hvordan drømmene holder den ensomme Kåre oppe når verden går ham i mot.

I romanens siste halvdel har Kåre blitt noen år eldre, og tilværelsen har endret seg for ham på mange måter. For ikke å røpe for mye av handlingen vil jeg ikke gå nærmere inn på hva endringene består i, jeg nøyer meg med å si at denne delen av boken er svakere i mine øyne. Mens jeg i første del levde meg inn i handlingen og engasjerte meg i menneskeskjebnene jeg møtte der, fremstod annen del som mer overfladisk og sjablongmessig - personene blir langt på vei til pappfigurer i stedet for mennesker av kjøtt og blod. Dermed ble handlingen mer likegyldig for meg som leser; det ble mer og mer opplagt hvordan historien ville utvikle seg, og jeg fant ikke flere av de treffende observasjonene av menneskenaturen som forfatteren hadde gledet meg med i første halvdel.

Hvis jeg kunne trille to terningkast for én bok ville første del få en femmer og annen del en treer - så da skulle det vel bli ganske dekkende for min vurdering om jeg gir boken terningkast fire som snittkarakter?