"En bok så sjelden at den hittil ikke er funnet." Ja, det er tilfellet med Stein Rivertons kriminalroman "Beate Winters merkelige historie", som gikk som føljetong i Aftenposten i årsskiftet 1910/1911. Man kjenner ikke til at romanen i sin tid ble utgitt i bokform, men det ble laget et særtrykk av den som ble utdelt til nye abonnenter og solgt på ordinært vis. Men da dette ble kjent av Sven Elvestad, som var navnet bak pseudonymet Svein Riverton, ble salget prompte stoppet. Ingen kjente eksemplaret av dette særtrykket finnes, så man kan meget vel omtale det som "en bok så sjelden at den hittil ikke er funnet". Riverton-kjenneren Odd Magnar Syversen samlet alle kapitlene i gamle Aftenposten-utgaver, og utgav den i boks form på Bladkompaniet i 1991 - med de herlige, originale tegningene av Øyvind Sørensen.
Vi befinner oss i Kristiania en mørk og tåket høstkveld i november 1909. Anarkistene truer. Planlegger de et attentat i Norges hovedstad? Kristiania-detektiven Asbjørn Krag får besøk av en ung kvinne på sitt kontor - en viss Beate Winter - som forteller en forunderlig historie om at hun blir forfulgt av en mann. Denne mannen tilbyr henne 100 kroner i uken for å postlegge åtte allerede frankerte brev i en nærmere bestemt postkasse i løpet av åtte påfølgende dager. Asbjørn Krag åpner brevene, som kun inneholder blanke ark. Men som den geniale detektiv han er, finner han naturligvis ut at det er brukt usynlig blekk. Og på brevene dukker det opp ubegripelige tyske setninger.
Via utallige Cloak and Dagger-scener, som på ekte Rivertonsk vis inkluderer løping i Kristianias bakgater, forkledninger, en festforestilling i Nationaltheateret og et møte med en mystisk englender ved navn lord Gowin, havner vår godeste Krag i hendene på noen skumle typer. En knipe han kommer seg ut av, på elegant vis.
Turen går videre til København, der jakten på anarkistene fortsetter. Her er englendere, tyskere, dansker, irlendere og nordmenn i skjønn forening. Hvem er venn og hvem er fiende? Vi skal selvsagt også bevege oss i Københavns gater, like selvfølgelig som at vi skal gjøre det i et heseblesende tempo, og i en dramatisk finale blir alt oppklart - hvem storskurken er.
"Beate Winters merkelige historie" er en kriminalroman som er lett å lese. Den minner mye om Knut Gribb-historiene - langt mer enn mange av Rivertons øvrige romaner, synes jeg. Det skinner gjennom at den er skrevet som føljetong. En del logiske brister og komiske innslag er en del av det hele - men vi som liker denne typen krim ser gjennom fingrene med det. Først og fremst er dette en historisk reise tilbake til Kristiania (og København) anno 1909. Selve krimgåten er gjennomsnittlig og ikke så veldig original, men det er et stort pluss som ikke mange kriminalromaner har, nemlig de stemningsskapende illustrasjonene som er spredt gjennom teksten. Bare disse gjør det vel verdt lesningen. Ta en tur tilbake til 1909, da vel. Du kommer ikke til å angre. God fornøyelse!
