En perle av en julehistorie.
Innledningsvis forteller forfatteren fra hjemreisen sin fra skolegang i Drammen til julefeiring i Aurdal i Valdres der faren var distriktslege. Det er en reise som på 1880-tallet tok flere dager først med tog til Hen og deretter videre med hest og vogn. Både denne strevsomme reisen og feriedagene hjemme skildres med innlevelse og sjarme. Det hjelper at den kommende skuespilleren har god sans for detaljene som tar hensyn til at Norge var blitt et annet land i 1949 da boka kom ut.

Selv om Hauk Aabel beskriver sin barndom som lykkelig, peker han også på skyggesidene. Det gjelder ikke minst de store økonomiske forskjellene mellom hans egen familie og de mange dårlig betalte tjenestefolkene og husmennene. Noe særlig til overs for datidens skoler har han heller ikke, men skriver engasjert om lærerne som faktisk oppmuntret og inspirerte ham. Boka slutter med gymnastiden på Hamar, der han fikk sine første erfaringer som skuespiller.

Forfatteren var far til skuespilleren Per Aabel (Den stundesløse). Særlig den første delen av Gode gamle dager anbefales varmt. Den har tålt tidens tann.