2024
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er forfatterens humoristiske reiseskildring fra en fottur langs verdens lengste merkede tursti, the Appalachian trail. Turstien strekker seg drøyt 3000 km oppover langs USAs østkyst, fra Georgia i sør til Maine i nord, og byr på ustabile værforhold, nådeløse insekter og mange andre prøvelser.
Omtale fra forlaget
Dette er forfatterens humoristiske reiseskildring fra en fottur langs verdens lengste merkede tursti, the Appalachian trail. Turstien strekker seg drøyt 3000 km oppover langs USAs østkyst, fra Georgia i sør til Maine i nord, og byr på ustabile værforhold, nådeløse insekter og mange andre prøvelser.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788205353367
EAN 9788205353367
Omtalt sted Nordøstlige Stater Sørøstlige stater
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Skal du bare lese én reisebeskrivelse i ditt liv, la det bli denne! Dette er Bryson i toppform. Appalachiene er villmarken som fremdeles ligger der, ubeseiret, og får (ifølge Bryson) den kinesiske mur til å fortone seg som et hagegjerde. Det trengs ekstremt god fysisk form og velutviklet sans for humor for å gi seg i kast med noe sånt. Men det gjør Bryson! - En ekstra bonus er at forlaget har spandert en oversetter som har gjort en skikkelig jobb med å formidle Bryson på godt og lesbart norsk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg hørte om en mann som hadde tråkket ut av teltet sitt for en kjapp midnattsurinering, og plutselig ble angrepet av en nærsynt tuteugle. Det siste han så til skalpen sin, var da den dinglet fra rovfuglklørne i en vakker silhuett mot høstmånen...Jeg hørte fire historier uavhengig av hverandre om campere og bjørner som hadde delt telt for en kort og livlig stund; jeg hørte om folk som brått var blitt forkullet ("det var knapt et brannsår igjen av ham") av kroppsstore kulelyn etter å ha blitt fanget av plutselige stormer på høye fjellkammer; om telt som var blitt sammenklemt under fallende trær, eller hadde rullet utfor fjellskrenter på de reneste kulelagre med hagl og sendt svevende som en paraglider ned til en dalbunn langt, langt borte, eller sveipt av gårde av vannveggen til en springflo. Jeg hørte om talløse turgjengere hvis siste opplevelse i livet var bevende jord og et forvirret "Hva f...?"